Forskjellene mellom grekere og nord-europeere.
En ting jeg tenker en del på, er dette med forskjellene mellom nord og sør europeere. Hva mener jeg med det? Forskjellene er mange og jeg skal ikke påberope meg å vite alt, og med fare for å generalisere, skal jeg prøve.
Selv har jeg norske slektninger og venner, tidligere kjærester, tidligere norsk svigermor, svigerinner, osv.
Etter 33 år i Hellas har jeg tidligere greske kjærester, gresk mann, barn, venner, slekt , svigerinne, nieser og avdød svigermor.
Altså mener jeg at jeg har litt grunnlag for å se forskjellene og likhetene mellom nordmenn og grekere. Vi der oppe fra det høye Nord, er ofte litt tilknappete, ikke så lett å komme inn på. Vi er generelt reddere for å vise følelser offentlig, blir ikke så hissige og har lært at krangling skal skjer for lukkete dører og langt fra barna. I Hellas er folk mer åpne med følelsene sine, gir lettere uttrykk både for sinne og glede, krangler offentlig, banner en hel del og prater med alle rundt seg.
Men det betyr ikke at det er lettere å bli venner med en greker, for det kan ofte være på overflatende er åpne og hyggelige. Dypere vennskap er noe annet. Nordmenn er ikke så lette å komme inn på heller, ( husk at jeg generaliserer) og her tror jeg ikke at det er noen forskjeller egentlig når det gjelder vennskap.
Som partnere, elskere er grekerne mye mer åpne og gir av følelser både på godt og vondt. Jeg mener, du får både masse ros og varme, klemmer, kyss og kos, men sinne behøver ikke være så langt unna. Ikke alltid like lett å takle for en fra nord å skulle få en hel del skjellsord og sinne tredd ned over hodet rett etter kyss og klem! Man kan bli skremt av mindre. Mange forhold sprekker på grunn av dette, og i Syd-Europa er ikke kvinnenes stilling like sterk som i Nord. Husk at da ungdomsopprør og kvinnebevegelsen startet opp hadde Hellas militærjunta. Det samme gjaldt Spania og Portugal. I Hellas var det militærjunta fra 1967- 1974. På denne tiden var alt forbudt, og ingen kunne gjøre noe somhelst opprør. Studentene begynte i 1973, og dette føørte til juntaens fall, men kvinnebevegelsen kom mye, mye senere. Da jeg kom til Kreta i 1983, var det bare 9 år siden juntaen fall, og folk gikk fremdeles rundt og var redde og usikre. Kvinnene hadde en veldig undertrykket rolle, og så på oss frigjorte kvinner fra Nord med skepsis og misunnelse. I dagens Hellas er jentene likeverdige , men den eldre generasjonens kvinner er fremdeles under mannens innflytelse.
Nabokrangler kan foregå med høye skingrende stemmer, masse banning og skremme vettet av en nordbo. Stor er så overraskelsen når man ser de samme naboene grille sammen, drikke vin og le sammen bare dager etterpå. Jeg husker da søster Gro besøkte meg i Sitia på 80 tallet og vi hadde en hund Rambo, som gikk løs på gata en dag. Gro kom skrekkslagen hjem og sa at naboene skulle ta livet av ham!! Hva mente hun? Jo de hadde kjeftet fælt (på gresk) og vist med hendene at de skulle kappehodet av hunden. Ta det rolig sa jeg, de er bare irriterte på meg som har latt ham gå løs, de tar ikke livet av hunden!! Jeg snakket med dem, og vi ble enige og livet fortsatte som før!
Man har lov til å gi uttrykk offentlig for sine følelser, sjåfører som viser fingeren, tuter og maser virker veldig skremmende på en nord-europeer. Men det går over like fort som det kommer. Det er lov å kjefte å bli ferdig med det.
Dette betyr ikke at alle grekere er sånn, men man kan takle dem som er sånn, fordi man forstår at det ikke er alvorlig, ikke er liv eller død. Du kan oppleve høylytte krangler, se foreldre rope rasende på barna sine, sinte sjåfører rope til hverandre gjennom åpne vinduer, slapp av, det er del av livet her!
Selv fikk jeg stille kjeft av mor da Stine var liten og jeg ropte til henne på gata når vi var i Norge på ferie: Man roper ikke på gata Aud!!
Jeg har nok blitt mer åpen selv, mer høyrøstet,kan krangle skikkelig med naboen, å bli ferdig med det!! Men jeg er ikke så varm og overstrømmende som min mann er!!
Forskjellen på en gresk og en norsk kjæreste er at en nordmann tør ikke, er ikke opplært til å vise følelser offentlig, går ikke så lett hånd i hånd, danser ikke, gir ikke komplimenter så fort og hele tiden. Du vet når man snakker om "latino lover", syd-europeiske menn, er de overstrømmende varme og "hete", mens nord-europeiske menn regnes som mer tilknappete og rolige, kanskje kjedelige. Alt dette stemmer, på overflaten. Det betyr ikke at det nødvendigvis er lettere å leve med en latino lover!!! Han mister besinnelsen fort, kan snu på sekundet og elske og hate om hverandre! Greske kvinner er også sånn, her er utfordringen mellom sør og nord, tålmodighet, oppfarenhet , kulde, åpne, tilknappete, varme.
Utenlandske kvinner som ferierer i "Syden" blir ofte hodestups forelsket og elsker å bli tilbedt og få komplimenter av alle menn uansett alder rundt dem, ( slik føles det iallefall). Disse mennene kalles kamaki på gresk, og det å drive "kamaki", er en hobby mange menn har som unge, streke, flotte på stranda eller på nattklubber. Etterpå gifter de seg med en gresk kvinne, blir tykkere, tynnere i håret og koser seg hjemme som alle andre menn!!!!
I hjemlandet eller hjemme, for en kvinne kanskje sjelden eller aldri noen oppmuntring eller komplimenter om hvor vakker en er, eller hvor sexy en er. En sliten middelaldrene kvinne som ikke har hørt et oppmuntrende ord om kroppen sin på flere år,blir lett bytte for en flørtende kelner/barmann.
Dette betyr ikke at han er forelsket eller legger noe spesielt i det. Her er det ikke lett navigere riktig. Se Shirly Valentine filmen, den beskriver så flott denne engelske kvinnen som aldri hører ett oppmuntrende ord fra sin engelske ektemann og blir forelsket i livet på en gresk øy, hvor noen endelig "ser" henne og gir komplimenter. Morsom og rørende, egentlig et teaterstykke, godt beskrevet. Det er bra å "se" partneren sin etter mange års samliv, det er bra å gi komplimenter til sin kjære,ellers mister en troen på seg selv. Men at en greker gir deg et kompliment eller et kyss, behøver ikke bety noe mer enn det.
Min mann går rundt å strør om seg med komplimenter til alle kvinner i alle aldre, i begynnelsen forstod jeg det ikke, men det tok ikke lange stunden før jeg så at det er hans væremåte. Han sier det han mener der og da!! En finsk venninne ble snurt og sa til meg at hun ikke likte at han kalte henne "koukla mou" (min dukke), men hun fant snart ut at han sa det til alle, he,he, og han kaller henne det enda etter 27 år!!!
Da jeg traff Jorgos og min mor kom på besøk, sa hun til meg: Hold på ham. Din far har aldri holdt meg i hånden på åpen gate, du er heldig!!
Hun hadde rett, jeg er heldig!!!! Far var, som mine norske kjærester, faren til min datter, mer innsluttet, ga ikke komplimenter eller oppmuntringer så lett, sa ikke jeg elsker deg dagen lang slik min mann gjør. Mor led under det, hun var mer åpen.
Så summa summarum, vi kan lære av hverandre!! Grekere kan lære å ikke rope opp over det minste, kutte ned på banning og trakassering. Nord-europeere kan lære å vise litt mer følelser, tørre å gi komplimenter og oppmuntringer og være mer åpne. Og kanskje kvinnebevegelsens mål har ført til at kvinnene i Skandinavia har for mye ansvar på sine skuldre? Skulle være fullt arbeidende karrièrekvinne, mor, elsker, organisere hjemmet og ha tid til seg selv, og litt fritid også? Greske kvinner halter etter i likestillingen og får nok generelt mindre hjelp fra mennene hjemme, men det ventes ikke så mye av dem. Det er lov å være hjemme, og å ha mindre penger, men bedre livskvalitet. Være hjemme med barna, få tidligere om enn mye mindre pensjon og ha tid til familie, venner og fritid. I Hellas er barna med overalt, man sitter ikke hjemme etter seks mens barna sover. Barna sover en stund på dagen og er ofte med ut på besøk, på taverna osv. på kveldene. Hvemhar det best? 50/50 tror jeg. Kvinnene i Nord har bedre lønn, arbeidsforhold, forikring, osv, mens Sydens kvinner lever mer i pakt med familien og får støtte fra mor og svigermor? Har en mer tilbedende mann, men mindre frihet? Ikke vet jeg, alt har sin bakside, og alle familier, mennesker og forhold er forskjellige i alle land og kulturer. Bedre å ikke generalisere så mye, men noen store forskjeller er det jo altså, sånn generelt!!!!
Synes ikke at så mange bilder er nødvendige i dagens innlegg, enig?
Selv har jeg norske slektninger og venner, tidligere kjærester, tidligere norsk svigermor, svigerinner, osv.
Etter 33 år i Hellas har jeg tidligere greske kjærester, gresk mann, barn, venner, slekt , svigerinne, nieser og avdød svigermor.
Altså mener jeg at jeg har litt grunnlag for å se forskjellene og likhetene mellom nordmenn og grekere. Vi der oppe fra det høye Nord, er ofte litt tilknappete, ikke så lett å komme inn på. Vi er generelt reddere for å vise følelser offentlig, blir ikke så hissige og har lært at krangling skal skjer for lukkete dører og langt fra barna. I Hellas er folk mer åpne med følelsene sine, gir lettere uttrykk både for sinne og glede, krangler offentlig, banner en hel del og prater med alle rundt seg.
 |
| åpen krangling på bystyrets møte i Hania, |
Som partnere, elskere er grekerne mye mer åpne og gir av følelser både på godt og vondt. Jeg mener, du får både masse ros og varme, klemmer, kyss og kos, men sinne behøver ikke være så langt unna. Ikke alltid like lett å takle for en fra nord å skulle få en hel del skjellsord og sinne tredd ned over hodet rett etter kyss og klem! Man kan bli skremt av mindre. Mange forhold sprekker på grunn av dette, og i Syd-Europa er ikke kvinnenes stilling like sterk som i Nord. Husk at da ungdomsopprør og kvinnebevegelsen startet opp hadde Hellas militærjunta. Det samme gjaldt Spania og Portugal. I Hellas var det militærjunta fra 1967- 1974. På denne tiden var alt forbudt, og ingen kunne gjøre noe somhelst opprør. Studentene begynte i 1973, og dette føørte til juntaens fall, men kvinnebevegelsen kom mye, mye senere. Da jeg kom til Kreta i 1983, var det bare 9 år siden juntaen fall, og folk gikk fremdeles rundt og var redde og usikre. Kvinnene hadde en veldig undertrykket rolle, og så på oss frigjorte kvinner fra Nord med skepsis og misunnelse. I dagens Hellas er jentene likeverdige , men den eldre generasjonens kvinner er fremdeles under mannens innflytelse.
Nabokrangler kan foregå med høye skingrende stemmer, masse banning og skremme vettet av en nordbo. Stor er så overraskelsen når man ser de samme naboene grille sammen, drikke vin og le sammen bare dager etterpå. Jeg husker da søster Gro besøkte meg i Sitia på 80 tallet og vi hadde en hund Rambo, som gikk løs på gata en dag. Gro kom skrekkslagen hjem og sa at naboene skulle ta livet av ham!! Hva mente hun? Jo de hadde kjeftet fælt (på gresk) og vist med hendene at de skulle kappehodet av hunden. Ta det rolig sa jeg, de er bare irriterte på meg som har latt ham gå løs, de tar ikke livet av hunden!! Jeg snakket med dem, og vi ble enige og livet fortsatte som før!
Man har lov til å gi uttrykk offentlig for sine følelser, sjåfører som viser fingeren, tuter og maser virker veldig skremmende på en nord-europeer. Men det går over like fort som det kommer. Det er lov å kjefte å bli ferdig med det.
 |
| lov å kjefte på politiet, |
Selv fikk jeg stille kjeft av mor da Stine var liten og jeg ropte til henne på gata når vi var i Norge på ferie: Man roper ikke på gata Aud!!
Jeg har nok blitt mer åpen selv, mer høyrøstet,kan krangle skikkelig med naboen, å bli ferdig med det!! Men jeg er ikke så varm og overstrømmende som min mann er!!
 |
| populært å være "greek lover", |
 |
| typisk " kamaki" |
I hjemlandet eller hjemme, for en kvinne kanskje sjelden eller aldri noen oppmuntring eller komplimenter om hvor vakker en er, eller hvor sexy en er. En sliten middelaldrene kvinne som ikke har hørt et oppmuntrende ord om kroppen sin på flere år,blir lett bytte for en flørtende kelner/barmann.
 |
| gresk satire på flørtende grekere, vær og tid har samme ord på gresk, καιρός,keros. |
Da jeg traff Jorgos og min mor kom på besøk, sa hun til meg: Hold på ham. Din far har aldri holdt meg i hånden på åpen gate, du er heldig!!
 |
| jeg vet at jeg er heldig!! |
Så summa summarum, vi kan lære av hverandre!! Grekere kan lære å ikke rope opp over det minste, kutte ned på banning og trakassering. Nord-europeere kan lære å vise litt mer følelser, tørre å gi komplimenter og oppmuntringer og være mer åpne. Og kanskje kvinnebevegelsens mål har ført til at kvinnene i Skandinavia har for mye ansvar på sine skuldre? Skulle være fullt arbeidende karrièrekvinne, mor, elsker, organisere hjemmet og ha tid til seg selv, og litt fritid også? Greske kvinner halter etter i likestillingen og får nok generelt mindre hjelp fra mennene hjemme, men det ventes ikke så mye av dem. Det er lov å være hjemme, og å ha mindre penger, men bedre livskvalitet. Være hjemme med barna, få tidligere om enn mye mindre pensjon og ha tid til familie, venner og fritid. I Hellas er barna med overalt, man sitter ikke hjemme etter seks mens barna sover. Barna sover en stund på dagen og er ofte med ut på besøk, på taverna osv. på kveldene. Hvemhar det best? 50/50 tror jeg. Kvinnene i Nord har bedre lønn, arbeidsforhold, forikring, osv, mens Sydens kvinner lever mer i pakt med familien og får støtte fra mor og svigermor? Har en mer tilbedende mann, men mindre frihet? Ikke vet jeg, alt har sin bakside, og alle familier, mennesker og forhold er forskjellige i alle land og kulturer. Bedre å ikke generalisere så mye, men noen store forskjeller er det jo altså, sånn generelt!!!!
Synes ikke at så mange bilder er nødvendige i dagens innlegg, enig?
Kommentarer
Legg inn en kommentar