Translate

Translate

Translate

søndag 21. februar 2016

Med ett ben i hvert land.

Søndag formiddag i gården, det er 21. februar, og sol og 20 grader. Sjasminen, sitrontreet,  blomstrer og hele gården dufter. Michelle tok et tidlig fly, er i Aten og reiser nordover om et par dager. Hun har ordnet seg pass, politiattest og noen andre papirer fra skolene hun har gått på. Truffet venner og familie og er klar for å møte det norske byråkratiet igjen og sette igang å jobbe.
sitronblomst fra hagen,

blomstring,

oliven og sitron,

sjasminen blomstrer og dufter,
stor forskjell på vinter i Norge og Kreta,
Vi nøt hennes nærvær, men velsigner hennes avgjørelse om å flytte til sitt andre hjemland. Ikke lett å reise fra varmen og solen og rett opp til februar-Norge igjen!!
Nå er alle mine tre døtre bosatt i Norge. Stine reiste til Norge som 18 åring, men slet i mange år med en identitetskrise. Hvem var hun? En norsk jente vokst opp i Hellas med gresk familie,språk, kultur og venner, eller en gresk jente bosatt i Norge med norsk familie, språk, kultur og venner? Det tok henne mange år og et lengre opphold i Hania, før hun slo seg til ro med at hun er norsk, med gresk oppvekst.
Tonia dro også oppover som 18 åring, men med et annet utgangspunkt, siden hun faktisk er halvt gresk/ halvt norsk. Hun trives og er fast bestemt på å gjøre Norge til sitt hjemland. Michelle var mer motvillig og sto imot ganske lenge, men nå har hun altså tatt steget. Det hjelper at de er tre, at Stine har mann, barn og svigermor og at tante Gro er der.
De vil alltid føle at de har ett ben i hvert land mine flotte jenter.
Selv føler jeg det på kroppen når jeg reiser mellom de to landene, som jeg nettopp gjorde. Hva er bra her og hva der? Ikke lett å svare på. De første årene er alltid vanskelige for alle uansett utgangspunkt. Ny kultur, språk, mat, lover og regler, væremåte og ofte religion.
For meg har det var det et problem med språket de første årene, med gresk væremåte, punktlighet er en dyd hadde jeg lært som barn, banning, roping osv er uhørt på fine Røa hvor jeg vokste opp. Den gresk ortodokse kirken føler jeg at tar kveltak på samfunnet, og er ikke "min" kirke. Da er jeg mer komfortabel i gode gamle Røa kirke.
jul i Røa kirke,
Jeg elsker den greske levemåten, og føler meg litt kneblet i Norge, og er ikke lenger så komfortabel i barndommens gate. Men, jeg nyter hver dag og time allikevel.
barndomshjemmet hvor de to yngste bor,

Tonia, Daniel og Dexter i barndommens gate,
Nå skal du få se hvordan min ferie i Norge og julefeiring var, sjelden du får se bilder fra Norge her i bloggen. Jeg lever som en nordmann, som er litt forandret, litt mer åpen, snakker høyere, og lengter etter min mann og husdyr,gresk mat og sol når jeg er i Norge, og lengter etter barna, barnebarna, litt fastere regler, litt mer fortgang og punktlighet når jeg er i Hellas.

hit lengter vi alle,
hundene og mannen savner jeg alltid i Norge,

godt å være sammen igjen,
døtrene mine, barnebarn og farmor på Bogstad i Oslo,

Tonia og Daniel aker, Dexter følger med,


juleaften med pakker i massevis,
I Hellas lever jeg godt, med sol, god mat, mye kjærlighet og mye bedre helse. Jeg elsker mannen min, gården min, huset vårt, bydelen, byen og dyrene våre. Har gode venner og et godt liv, men gresk blir jeg aldri. So what??
elsker bydelen min,
Jeg innrømmer gladelig at jeg skummer fløten av begge landene ved å bo her i solen og mildere klima med en norsk uførespensjon, men det synes jeg at jeg fortjener!! Dessuten har jeg valgt dette sev, og er bare noen timers flytur unna gamlelandet og familien der. Jeg er ikke en flykting som ikke kan reise hjem igjen, det har jeg alltid tenkt. Jeg er privilegert som kommer fra Norge, det vet jeg godt. Alle vi millioner av mennesker som bor i et annet land, vi vet hvordan det føles, du blir aldri HELT hjemme.
Jeg ser det positive i å ha to land, og det har lært mine døtre også.
Jeg tenker på alle som flytter på seg, enten det er økonomiske, politiske eller andre grunner. Trå varsomt med dem, det tar tid å lære nye ting, som lover, regler, mat, språk og kultur. Enten dette er grekere som flytter til Skandinavia, skandinaver som flytter til Hellas eller flyktninger. Jeg kjenner noen dansker som har bodd i Norge i snart 40 år, de spiser dansk julemat, har danske flagg og kakemann på fødselsdager, men feirer 17.mai som nordmenn. Ikke forvent av oss som skifter kultur og hjemland at vi skal gi opp våre skikker, religion, mat osv. Hvis noen hadde forlangt at jeg skulle bli gresk ortodoks eller feiret jul på gresk vis, ville jeg ha nektet....