Translate

Translate

Translate

søndag 19. april 2015

Byvandring

Hei igjen et hyggeligere tema i dag, men siden jeg skriver om hverdagslivet her i landet og på øya, er også skyggesidene deler av det. Jeg ser jo på tallene hva mange liker å lese, men siden jeg ikke lever av å skrive, men gjør det bare for min egen glede, velger jeg tema etter eget "behov" og ikke etter lesernes alltid. Ukens byvandring var en forfriskende opplevelse. Du kan si at forrige uke blåste det kaldt og surt og var litt vel forfriskende på den måten. Denne uken var det varmt med sol og blide fjes. Du kan se selv forskjellen fra forrige uke med forblåste innepakkede folk til fredagens t-skjortevær. I dag tenker jeg å se litt på menneskene bak en byvandring, de som dukker opp og tar i mot tilbudet. Det blir ingenting uten deltagere vet du!!! Siden jeg startet opp igjen for tre uker siden , har det dukket opp fjes jeg kjenner fra Facebook, eller som kommenterer bloggen og for meg totalt ukjente. Spennende og artig for meg.
Berit, Bodil,Rolv,Elin, Ewa, Elisabeth,Mona,Jan Erik,Knut-Roar,Wiviann,Gunilla og Tor-Arlid.
Tolv personer hadde møtt fram og deriblandt trofaste Gunilla fra den svenske foreningen med sine to søstre. Hun har arrangert to vandringer med den svenske foreningen, men på tross av det, dukket hun altså opp igjen med søstre denne gangen!! Her ser du søstrene i aksjon i trappen ned fra Kastelli. Trivelige damer med humor og pågangsmot, for noen søstre!! Velkommen igjen alle tre. Ikke sikker på hvem som er hvem av de to, men de heter Ewa og Wiviann. de sier det går greit å forstå norsken min. Det samme sa Sanne og Tina forrige uke. Jeg snakker sa klart og tydelig jeg kan og dansker og svensker kommer stadig heldigvis!!
Søstrene sisters,
Ellers var det noen par som vanlig,men denne gangen også to venninner Elisabeth og Berit, og Tor-Arild som kom alene med bussen fra Georioupolis. Elisabeth er en ivrig leser og er et av de navnene jeg kjenner igjen men aldri har truffet. Det er alltid artig å treffe mennske bak navnet hvis du forstår hva jeg mener. Hun hadde tatt med seg en venninne Berit, blide og entusiastiske damer som det var en fornøyelse å ha med på runden. Tor-Arild var glad for å bli med å se, lære og bli kjent med flere i ferien. Han er positiv og åpen for nye ting, sa han.Vi fikk han til busstasjonen i tide for siste buss tilbake. Alltid hyggelig å spise på slutten og la alle få tid til å prate med hverandre litt mer, husk de færreste kjenner hverandre fra før.
Vi tar en snarvei inn i det jødiske kvarter, Wiviann og Tor-Arild først ut,

Mona og Tor-Arild i de smale gatene der,

Gunilla med Ewa og Rolv,

Berit, Rolv, Gunilla og Jan Erik,

Bodil i forkant på vei ut til utsikten på fortet,

vi går på en seng av kamilleblomster,
Mona og Knut- Roar kjenner min elev Irini og hele hennes familie som jo er våre venner. De pleier å bo på deres hotell Eanthia Village og Irini sendte meg entusiastisk melding om at hennes venner skulle være med. Veldig koselig å bli kjent med dem. Knut oppdaget at man kan bo inne i gamlebyen også som han sa. Du ser det hvis du tar en runde i smugene bak havna, små hotell og pensjonat overalt.
Knut-Roar, Bodil, Elin og søstrene,

Mona, Knut-Roar, Elin og Rolv , bodil skimtes bak.


Elin vinker til et par på balkongen,

Bodil hadde fått lurt med seg sin mann Jan Erik, på tross av at han ikke var helt 100% interessert i historie. eller som han selv så fint utrykte det: "Jeg er ferdig med å gå og se på gamle steinhauger." Men han hadde kikket på husene som jeg ba dem gjøre, sett hvordan folk bodde , sett utsikt og fått med seg litt historie allikevel. Bodil og Jan Erik bodde på hotell i Agios Apostolis.
Jan Erik kikker med på det fine hotellet Monastry på Kastelli høyden,Elisabeth og Berit og søstrene,

bygget fint inn i ruinene fra et kloster,
Elin og Rolv ble tipset av Tove som var med på første vandringen, de har hus ute på Stavros på Akrotiri og kom med taxi inn til byen. De var glade for å være med på runden, og gikk på steder de ikke vanligvis går selvom de altså er her mye. De er ikke på facebook, men kommer nok til å lese bloggen av og til. Entusiastiske og glade med et åpent sinn.
Som du kanskje har forstått har jeg enorm glede av disse turene. Jeg treffer så mange hyggelige åpne mennesker, og ser at folk finner hverandre. Vi prater og går i det tempoet som passer de som går saktest legger opp ruten etter forholdene og nyter småretter på The Well og the Turk tilslutt.
benket utenfor tavernaen,

Mona og Elin gleder seg til salaten,mmm,

vi satt ute og koste oss i det fine været,

her ser du inngangen til tavernaen med eier Andonis i døra.
Jeg liker å omgi meg med glade positive mennesker, og når jeg ser fornøyde fjes, blir jeg glad. Jeg er jo som før sagt en enkel sjel, og blir glad av lite. Også er jeg jo litt historiefreak og synes det er morsomt å dele denne interessen med folk på stedet der det skjedde, enten det var i 2000 f.kr eller i 1964.
Nå skal jeg sykle ut til flotte Halepa å være med på kommunens byvandring i garveriene der, så neste innlegg blir nok derfra tenker jeg!!! Ha en god søndag og takk til alle som dukker opp på vandringene, en fornøyelse å bli kjent med dere!!!!! Vi går hver fredag klokka fem fram til 19.juni, hvis jeg forandrer tiden sier jeg ifra.
.