På fin søndagstur med fjellklubben.








Landsbyen Kournas.
I dag dro jeg på tur med fjellklubben til landsbyen Kournas som ligger etter innsjøen med samme navn litt nord for Georgoupoli.Masse bilder og glede i dagens blogg.
Her har landsbyens kulturklubb, laget en flott turvei som vi aldri hadde prøvd før. Vi var to busser med fullt av barn, foreldre, ungdommer og alle oss litt eldre.

Vi ble satt av i landsbyen der hvor denne veien begynner, du finner den hvis du vil prøve den en gang du er i nærheten. Turen heter Strata tou Azilaka.
Følg disse skiltene.

Her begynner veien.
Dette er navnet til trærne i skogen turen går gjennom. Dette er noen sjeldne trær i Hellas, en type eiketrær som ikke vokser mange steder og at det er en liten skog av dem er ekstra spennende.

Først gikk vi til en liten kirke,Agios Ioannis, her møtte landsbyens befolkning opp, og kulturforeningens formann hilste oss velkommen.
Velkomsttalen.
Vi gikk videre langs veien til vi kom til skiltet Strata tou Azilaka, her gikk vi ned mot skogen,og gjennom den på den fine nye stien.




Flott natur.
De små barna koste seg med foreldrene og hverandre, ble kjent med nye barn, og var fulle av glede og overskudd. De unge fra landsbyen og fra Hania som var med var også i form og noen lyste forelskelse lang vei.
Mye latter på våre turer.

Inne i skogen.


Ny fin sti.


Brannfaren er høy.


Gamle trær med alpefiolteppe.

Noen var forelsket også.
Resten av oss lo, pratet og nøt en enkel tur i herlige vårlige omgivelser med varme mennesker. Kort sagt en flott dag. I dag var Unni og Frank med også, Unni er norsk og Frank australsk,og Panagiota som jeg anbefaler dere alle å prøve som gresklærer , hun er søt og flink og underviser allerede to norske.
Unni og Frank.

Panagiota, Frank og Unni ved innsjøen.

Panagiota har spist souvlaki.

Jeg var også med!


Følg gule piler.




Da vi kom tilbake til kirken, vi ble sendt opp dit av en liten gutt som satt i veien og sa hvor vi skulle gå, ble vi møtt med souvlakigrilling og lokal rødvin såklart!!Vårt eldste medlem Stelios er 85, og alltid den tøffeste når han er med, og det er han ofte. Han kan gå utrolig lange og vanskelige turer, alltid like blid. han gå alltid i samme frakk sommer som vinter ,og med slips fra oktober til april.
Stelios vårt eldste medlem uten slips idag.
 Det ble en hyggelig stund utenfor kirken igjen med spising,drikking og takketaler.
Mmmm, masse deilig vin og kjøtt.
Vi ble overrasket av grilling.
Så tuslet vi tilbake til bussene, vi kjørte ned til den fine lille innsjøen til Kournas med sitt turkise vann. her hadde vi to timer.




Vi går mot innsjøen, Kiriaki til venstre,alltid like blid

Vi var jo mette av souvlakiene,men det ble kos med kaffe og sånnt. Så begynte det å regne og tordne. vi kjørte lykkelige hjem, og i min buss danset damene først i bussen halve veien hjem til musikk fra radioen. Dette er gresk tur i et nøtteskall. Herlige mennesker, åpne varme, med overraskende mat og drikke og dans tilslutt. Nå er jeg klar for en ny uke. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hjemme igjen.

Siste dagene i mars

Spilia

Nyheter

Aprilsøndag i havna

Småprat

Imbros ravinen

Hippiene på Matala stranda.

Kathara Deftera i Nea Hora

Det greske alfabetet.