Mere fra livet vårt i Palama.

Tonia med nabobarn utenfor huset.

Ja, jeg skrev jo igår at jeg skulle fortelle mer. Hvor begynner man egentlig? Hvordan hadde vi det, hvordan var hverdagen?La oss begynne med noen fakta. Jorgos var jo brannmann med vakter, han arbeidet fra 22-07 så fra 14-22 og så 07-14 , og så hadde han en hel dag fri.Deretter på'n igjen med kveldsvakt dagen etter. Så han hadde en fri dag innimellom og vi brukte disse dagene til å reise rundt med bilen på dagsturer. Flotte dager når han hadde fri, men hverdagen med en brannmann og to små bråkmakere var jo ikke lett for meg. Han skulle jo sove om dagen mellom vaktene og Tonia forstod aldri at man måtte være stille når pappa skulle sove.Det var ringing på døra av naboguttene som lå på ringeklokka og det gikk rett inn i neve stystemet.

Nabotvillingene som små.

Jorgos spiser før han skal på jobb.

Så var det jo bedre å ta jentene med med sykler og baller og Tommy over i parken. Der kunne vi være i times vis. Tonia spilte ikke bare tennis, men hun elsket også fotball og der i parken var det jo bare å sparke løs. Tommy pleide også alltid å være med i parken.Jeg hadde ofte en bok med meg men ellers var det ofte mange andre foreldre der.

Michelle på førskolen, disse barna gikk hun sammen med på alle skolene.

Tonia danser på skoleavslutning på barneskolen.

Jentene gikk på førskole først, og deretter barneskole rett i nærheten. La meg forklare, Palama ligger parallelt med Korai gata som er en skolegate dvs her er det en yrkes videregående, en videregående , en barneskole med førskole og en ungdomsskole. Her kan du altså gå på skole fra du er 4 til du er 18, som mine yngste gjorde.På den ene siden ligger skolene på rad, og på den andre siden stadion med tennisbanen nærmest oss, og parkene på andre side av hovedveien! Skal ta med kameraet opp dit snart så du skjønner hva jeg snakker om.Jentene gikk alene både til skole,tennis of friidrett etterhvert som de vokste til, og jeg ble mer uavhengig.

En av de mange motorsyklene Jorgos har hatt.

Michelle blir tenåring!

Ahileas er liten og ser på de større barna, Lefteris i gult.

Vi fikk en svensk/gresk som naboer ett par år,Linda med mann Dimitris og de to sønnene Lefteris og Ahileas. Det var kjempekoselig og de var stadig inne hos oss. Lefteris snakket mest svensk og var glad han kunne snakke svensk,Ahileas var bare fem uker gammel da de kom.Vi hjalp til med å sitte barnevakt og koste oss med guttene.Man la merke til disse to små blonde guttene blant de greske guttene. På denne tiden flyttet det også inn en albansk familie i gatestumpen vår med en gutt og en liten jente.
Stine gikk på videregående oppe på Akrotiri og tok en skolebuss dit hver morgen. Hun bestemte seg altså for å reise til Norge å prøve hvordan det ville være, da hun var ferdig med skolen og hadde jobbet en sommer på hotell i Agia Marina. Vi savnet henne, men hun kom jo hjem hver sommer!

Alle jentene samlet da Stine bodde hjemme.

Nyttårsaften 2008.

I 2007 tok hun 8 måneder fri fra jobben sin med psykiskutviklinghemmede i Bærum, og bodde hos oss. Hun jobbet i havna, men savnet jobben sin i Norge og menneskene hun jobbet med. jeg er kjempestolt av min eldste datter naturligvis, vi har opplevd så mye sammen og hun er min trøst i livet.
Småbarns årene gikk over til ungdomsår og andre problemer dukket opp, men vi hadde aldri store problemer med jentene. Hunder og katter kom og gikk, særlig katter. Jorgos matet alt som gikk på fire, og kattene sendte ut beskjed i nabolaget, tredje dør til høyre, mater de alle katter, du kan bare mjaue litt utenfor døra!!

Jorgos mater alle på fire.

Michelle har venner på besøk.

Femårsdag til Tonia.

Lille nye Jackhvalpen til Tonia.

Jentene hadde lykkelige barneår her, og vi hadde alltid åpen dør da de ble tenåringer også. Huset var alltid fult av unger og ungdom.Etterhvert fant jeg også Amnesty gruppen og fjellklubben og gjorde ting på egenhånd.Når du har en mann med skiftarbeid og utrykninger midt på natten, kan du ikke planlegge for mye. Det var slitsomt for ham og han gråter enda over hvert tre han har sett brenne ned.Når vi kjører rundt, forteller ham, her brant tre mål i 1997 osv.Selvmord, drukning, oversvømmelser, bilulykker,innestengte i heiser, brann i bensintanker, båter, og alle disse skogbrannene alle disse olivenlundene som brenner hvert år på Kreta. Alle disse menneskene som mister alt de har enten i brann eller oversvømmeleser som vi har mye av om vinteren. I 1999 hadde vi ett kjempestort jordskjelv i Aten. Jorgos dro oppover som frivillig sammen med andre brannmenn fra Kreta. Han har aldri kommet over det han så og opplevde der.

Siste juleaften i Palama.

Da tante Dimitra døde og ga huset her til Jorgos ,var jentene enda små og vi ville ikke flytte, så svigermor flyttet inn i huset vårt her i Splantzia. Michelle flyttet hjemmefra da hun var ferdig med skolen og dro til Aten for å ta sosionomutdannelse.Så var det bare Tonia igjen, og vi pusset opp huset her siden svigermor var død, og flyttet hit januar 2011.

Michelle hjemme fra Aten.