Hverdagsliv på Kreta

 I dag regner det her i Maleme, temperaturen har sunket og det er høstvær. Det er nok ikke så lenge før vi må fyre i pelletsovnen igjen.  Da er det hyggelig å være inne og å se på regnet innefra. Noen turer med hundene blir det jo, men ikke de lange. Hania er julepyntet og her er noen bilder fra på torsdag da jeg og Alex først var i byparken, Kipos der han kysset og klemte trærne med de fine lysene og så gikk jeg en tur i havna etterpå:  Vi nærmer oss første vintermåned og det er meldt kaldere og regn utover. Det fine været har gjort at innhøstingen av oliven har stått på for fullt og eierne er fornøyde. November har vært flott og jeg har benyttet hver anledning til å gå på tur og å bade. I går var jeg på tur i Agii Apostoli med Nina og vi hadde en flott tur og et deilig bad. Det er så deilig der ute nå som strendene er nesten tomme, med glade vinterbadere, turgåere og dem som elsker å møtes på strandkafeene. Det er jo ikke det at det ikke er folk på strendene, men solsen...

 Vi nærmer oss slutten på november og vi nyter det fine været og lille Alex, den nye kattungen, som vokser og Mons som både kommer og går. Mons stakk ut en kveld og var borte i over en uke. Vi trodde kanskje at han hadde fått et nytt hjem, var skadet, eller bare hadde stukket av, så dukket han opp igjen! Hverken medtatt eller spesielt sulten, men han har holdt seg hos oss siden. Stikker ut så vidt det er, men er raskt hjemme igjen. Han har blitt venner med de andre dyrene i huset og freser nesten ikke lenger. Lille Alex har vært litt redd for Dias, men nå kan han til og med sitte ved siden av han på sofaen, så lenge Dias sover altså.  Alex, Leo og Dias, Det går en virus i barnehagen, så han var hos oss hele dagen i går og vi koste oss masse. Var på tur på stranda og hilste på geitene vi har her i Maleme.  På ettermiddagen gikk vi på lekeplassen og der traff han en jente på 2 1/2 og ville klemme henne. De var så søte. På mandag hadde vi lekebilen hans med og han kjørte ru...

  Jeg tenker på det å være norsk kontra det å være gresk, hvordan man utvikler seg og hva som former en. Jeg tenker at, ja, jeg har forandret meg, jeg er kanskje mer som en greker enn jeg var da jeg kom for over 40 år siden( nærmer seg 43 år), men gresk blir jeg aldri. Her sier man at greker blir du, du fødes ikke som en. Jeg er ikke enig, og det er bare ett uttrykk, ikke alle tenker sånn. Ja, jeg bruker hendene mer, snakker mye høyere, blir fortere sint kanskje, men i bunn og grunn er jeg norsk. Det jeg lærte på skolen og hjemme, speider, kor og andre aktiviteter, formet meg. Livet på Røa, mitt barndomshjem, kirken, årene på Voksen skole, de er grunnpilarene i livet mitt. Da jeg flyttet til Kreta, var jeg 25, ganske moden og sterk, likte å utfordre meg selv, var uredd og nysgjerrig. Samtidig var jeg litt reservert, det har jeg alltid vært. Det var jo et liv på siden av det greske de første fem årene i Sitia. Når du ikke snakker språket, ikke kan lese avisen, følge med på nyhetene,...

  Fra dagens prosesjon gjennom byen, Så langt har november vært helt fantastisk. Nesten vindstille de fleste dager, med de beste svømmeforholdene hittil i år. I juli blåste det nordavind nesten daglig, med røde flagg og vanskelige forhold, så kommer november med de beste dagene. Jeg nyter og benytter meg av dette til fulle. Jeg har heller ikke vært syk, så jeg har kunnet bade. Det er en velsignelse å gå ned på stranda, se på horisonten og få ro i sjela. En svømmetur i tillegg er prikken over i-en.   Lille Alex kommer på sine faste dager og er sånn en glede å ha i huset. Han ler og synger og tuller masse. Jeg spør han når han kommer fra barnehagen med pappous: Har dere kjørt bil i dag? Motorsykkel, svarer han og ler. Så søt. Han snakker en blanding av norsk og gresk og man må følge godt med, for han lærer stadig nye ord. Har pappa jakke, spør jeg. Ja, svarer han. Har Cookie jakke? NEI. Sånn holder vi på. Han ler av at hundene og alle kattene ikke har jakke.  Vi går på leke...