Hverdagsliv på Kreta

  Vi tok farvel med Bjarne i Embrosneros på onsdag. Barn og barnebarn hadde kommet fra Norge og mange fra landsbyen kom+ noen nordmenn. Det var tydelig at han var godt likt i landsbyen. Det var rørende og som alltid makabert når kisten ble senket i jorden. Guri vil fortsette å bo der med hønene, hund og katter. Vi har gode minner med Bjarne, en flott mann. Fredag var jeg i byen og koste meg hele dagen med gullklumpen. Her leker han titt tei med et lokk: Vi gikk for å hilse på pappous som spilte tavli som vanlig. Veldig stas med barnebarnet. Så gikk vi en runde i havna. Der var det full rulle, varmt og mye folk ute og gikk. Her i Maleme er det vanlige dager med turer og bading:  Da setter jeg nesen nordover i morgen tidlig.06.00 er det avgang med Aegean til Aten og deretter direkte til Oslo. Vi skal være framme i Oslo 10.45. så det er jo supert. Norwegian har veldig dyre billetter nå i høstferien, så jeg valgte et billigere alternativ. Veldig tidlig avgang, men det overlever jeg.  Jeg v

  Da var det på tide å skrive litt her i bloggen min igjen. Jeg har hatt noen fine dager nå først i oktober. På søndag var jeg med på dette veldedighetsløpet Ανοιχτοί Ορίζοντες Anihti Orizontes ( Åpne horisonter) hvor de aller fleste gikk men mange løp. Det var fullt av folk, musikk og liv da jeg kom fram. Det ble holdt ved strendene i Agii Apostoli Αγιοι Απόστολοι rett utenfor byen. Denne perlen som byens befolkning elsker og bruker flittig. Her er det tre strender, fine bukter hvor man kan bade uansett vindretning, man bare velger "riktig" strand. Rundt strendene er det natur med tursti og en liten park. Vi skulle løpe rundt hele parken, hver runde var 1 km og man kunne velge selv hvor mange runder man ville ta. Det var ingen tracker, det vil si ingen tidtaking eller resultatliste, bare trening sammen med andre. Vi kunne velge mellom forskjellige organisasjoner eller institusjoner man ville støtte og legge penger i en bøsse, fra 5 euro. Jeg valgte skolen for autistiske barn

  Dagene går og september går over i oktober, men været har vært det samme. Strålende sol fra blå himmel og temperaturer litt over normalen.  Jeg har hatt en fin uke med late dager på stranda, gode turer med hundene og et koselig besøk av lillemann Alex. Jeg tok bussen inn til byen i går morges og så tok jeg  med Alex tilbake på bussen.  på vei til bussen, Vi kom tidlig på bussen og jeg hadde plassert vogna og satt meg på en klappstol, mens jeg holdt i vogna og pratet med Alex. Bussen fyltes opp og det kom en til med barnevogn og noen med store kofferter. Da kom den unge jenta som selger billetter og skulle ordne opp. Hun sa at jeg måtte snu vogna og at jeg måtte stå. Jeg kunne jo se at det ble plass til at jeg kunne sitte igjen, så jeg trakk pensjonist kortet." Jeg er 67 og skal helt til Maleme", sa jeg, som sant var, "jeg kan ikke stå hele den veien!" Ok da, så flyttet de bittelitt på koffertene og så ble det plass til at mormor kunne sitte. Jeg kjenner litt på de