Til minne om Tina

 

Det er ikke lenge siden jeg skrev et innlegg til minne om min avdøde venninne Wibeke. Under to måneder før, mistet vi Tina, eller Anne - Catherine som hun het. Jeg har gått her å tenke på dette innlegget i flere uker nå. Det er så vanskelig å skrive om henne som ikke er her blant oss mer. men altså her kommer en liten flik av hennes liv, turene til Kreta.

  Hun ble en veldig god og nær venninne da vi møttes på et barneskoletreff i Oslo i 2014. Tina og jeg gikk på barne og ungdomskolen sammen, men mistet kontakten etterpå. Under vår oppvekst på Røa, var vi ikke spesielt nære. Tina hadde sin syklubb med noen jenter fra klassen og jeg hørte ikke til i den klubben. Allikevel fulgte vi jo hverandres liv, kjente familiene og var hjemme hos hverandre.

Da vi traff hverandre igjen, klikket det. Vi fant tonen med det samme og oppdaget at vi hadde flere likheter i våre liv siden skoletiden sammen. Vi hadde begge tre døtre, den eldste med en annen far og våre ektemenn hadde vært i redningstjenesten. Jorgos som brannmann og Morten som ambulansepersonell. Hun besøkte meg på Røa i barndomshjemmet mitt og vi pratet om barndommen, skolen, foreldre og søsken, døtre og menn. Det var som et frisk pust i livet mitt, en gammel venn dukker opp og gjør livet lysere. Senere traff mennene våre hverandre og de kom godt overens. Jeg traff døtrene hennes også, Hilde, Marte og Tone. 

Tina ville besøke meg på Kreta, hun hadde aldri vært her før og tok eldste datter med. De leide Gros leilighet her i nærheten og vi fikk så mange fine dager sammen. De gode dype samtalene om livet og menneskene rundt oss.

Tina og Hilde med Katerina,

med Tina og Hilde på Falasserna,

Senere kom hun tilbake med Morten opptil flere ganger og vi reiste litt rundt og en gang overnattet vi i Sougia også. Vi var på dagstur til Loutro med Sidsel ett år også.

treff med Torgeir og Kristin,

kveld i Sougia,

på Loutro,

 Tina elsket Kreta, Gamlebyen i Hania og Maleme. Hun var forelsket i rullestenene her og kunne gå lange turer og flere med seg stener. Dem la hun i en skål som hun hadde på balkongen på Lambertseter.

Noe av det hun elsket her var å bade i badetrappen.

Hun og Morten bodde flere ganger på Poco Loco i Minoos gata, der gatemarkedet er på lørdager og hun elsket alt sammen. Hun lengtet tilbake hit når hun satt hjemme på balkongen på Lambertseter. 

Tina med eieren av Poco Loco, Giorgos,

gatemarkedet sett fra takterrassen,

Jeg hadde lenge sett på hus og leiligheter til salgs da hun kom på våren i 2018 med Morten. Jeg hadde funnet huset i Maleme og hadde allerede tenkt å kjøpe det. En dag ringte jeg megleren og avtalte tid. Tina og jeg dro ut med bussen. Jeg visste ikke særlig mye om Maleme, men likte huset sånn det så ut på bildene. Da vi åpnet porten og så gården, sa vi begge to: Dette er bra, dette passer for Aud!! Hun hjalp meg i å bestemme meg med en gang. Det var et annet par som hadde sett huset rett før oss og de skulle bare snakke med banken. Vi så to andre leiligheter også, men vi var enige, det måtte bli det huset i Maleme!! Jeg skrev under kjøpekontrakten med en gang, første gang jeg kjøpte bolig, men jeg var så sikker!! Tina og jeg tok bussen hjem, fulle av begeistring og glede. Mennene våre ante ikke hva vi hadde hatt for planer den dagen. Jorgos ble selv sagt sjokkert, men i dag bor han selv i Maleme hele året og er veldig glad for at jeg kjøpte det. Det føltes fra første stund som om Tina hadde en del i huset og hun fikk oppleve å bo der to ganger. 

på tur til Afrata etter at huset var kjøpt,

En gang hadde hun med syklubben fra barneskolen. De hadde holdt sammen nesten hele tiden siden barneskolen. Den første helgen bodde jeg, Tina, Tordis og Hilde i Uglehuset og så kom Bente og Eva senere og da bodde de i Gamlebyen. Det var gøy å møte alle igjen og Tina viste dem stolt huset i Maleme, Hania, havna og Splantzia. 

Tordis, Hilde, Jorgos og Tina feirer påske i Maleme,

hele syklubben til venstre i bilde fra byvandring,

påskeaften i Maleme,

på taverna med Tordis og Hilde,

Hun skulle ha lånt huset i 2020, med datteren Hilde, svigersønn, barnebarn og Morten, med det ble det jo ingenting av på grunn av covid.

Siste gang hun kom, bodde hun, Morten og datteren Marte i Uglehuset i Maleme noen uker, Marte kom siste uka. Jeg fikk en fin tur der ute med mor og datter, som vi levde lenge på alle tre. Som sagt elsket hun rullestene og koste seg veldig i Maleme og tuslet langs stranda der ute. Da fikk jeg vite at Marte var gravid. 

Tina fikk oppleve tre barnebarn, den yngste Maja, fikk bare oppleve de første månedene av den lilles liv. Tina var opptatt av barnebarna, Saga, Pontus ( født under karantenen) Hildes barn og lille Maja. Vi kunne prate lenge om barnebarna våre og vi hadde mormor treff i Oslo med Saga og Sebastian.

Det var lungekreften som tok min gode venninne fra meg. Hun hadde brystkreft som ung, men overlevde med et bryst og en skadet arm. Men andre gangen vant kreften.  Nå reiser jeg oppover til Norge i morgen, vel vitende om at denne gangen er det ingen Tina som venter på meg. Men jeg håper å treffe Hilde og hennes familie mens jeg er der. Hun var jo her for ikke så lenge siden og vi har blitt nære med årene.

Siste gang jeg traff Tina, var i Oslo i april. Vi trodde jo at vi skulle treffes igjen i august, men sånn ble det ikke. For meg var den kloke stille vennen jeg trengte og hun betød så mye for meg. Det er et stort tomrom etter henne i mitt hjerte.

Kjære Tina, jeg vil aldri glemme deg og alt du var for meg og din familie og venner. Minnet lever videre og vi vil alltid være med oss. Hvil i fred og takk for alt vi fikk sammen.