Mer om togulykken

 

Naturlig nok er det togulykken med de mange døde og sårede som opptar alle her i landet de siste dagene. Ulykken skjedde natt til onsdag ved Tembi utenfor Larisa. Dødstallene stiger ettersom det finnes flere og flere døde, eller forbrente rester etter døde i de ødelagte og nedbrente vognene, pluss at sårede dør. Tallene i kveld er 57 døde og 48 skadde, 7 av dem ligger på intensiven og er veldig skadde.

Stasjonssjefen på Larisa stasjon sitter fremdeles fengslet og blir forhørt. Han sier at det er hans skyld, men prøver å forklare hvor dårlig systemet virket. Det vil vise se om flere blir straffet eller om han alene tar skylden. Hvis systemet sviktet og det måtte håndteres manuelt, er det vel noen høyere oppe i systemet som bør ta ansvar.

 Flagg på alle offentlige bygg vaier på halv stang og mange arrangementer er avlyst her i landet, som en gest til familiene og de overlevende. Blant annet mange idrettsarrangement og kulturarrangementer i forbindelse med filmfestivalen i Thessaloniki. Nabolandet Albania, har varslet landesorg på søndag. Det er 5 døde og 2 sårede albanere etter ulykken leser jeg.

TV og internett er fulle av historiene til de som overlevde. De blir intervjuet fra sykesengen eller står selv fram og forteller om hva de opplevde, hvordan de overlevde, kom seg ut og ikke minst hjalp andre ut av de brennende restene av togvognene. 

Her er to unge gutter som reddet andre: Andreas 20 år klarte å redde minst 10 andre, siden han ikke bare kom seg ut av den brennende vognen, men hjalp andre ut først. Han sier at han bare gjorde det han måtte gjøre.

Angelos sier det samme, han er glad han klarte å redde mange liv, men vet ikke hvor mange. Andre sier han hjalp nesten 20. En av dem han reddet, var et lite spebarn på 6 måneder.

Disse menneskene så døde og dødende rundt seg og vil ha psykiske arr på sjelen lenge, om ikke for alltid. Landets unge reagerer på sin måte og er mest sinte for at det i det hele tatt gikk an for dette helt utenkelige å skje. De mest vanlige ting foreldre og kjærester sier før noen reiser: "ring meg når du når fram"πάρε με όταν φτάσεις og "send meg (melding)når du når fram" στείλε μου όταν φτάσεις, blir nå brukt som symbol for alle de som ikke nådde fram og alle familiene som venter på svar. 

skolesekker lagt ut i en skolegård,

En av familiene som sørger hadde alle de tre døtrene om bord på toget fra 19-21 år og alle tre er døde.

Det er protesttog av studenter og andre unge over hele landet og regjeringen har mye å svare for. Det er jo snart valg i Hellas, og det er stor sjanse for at det blir tidligere enn beregnet. Hvor ble pengene som var satt av til fornying og vedlikehold av jernbanen av? Hvorfor virket ikke systemene på linjen? Dessuten er det store spørsmålet hvorfor det oppsto brann etter kollisjonen. Foreløpig har ikke brannvesenet funnet noe svar. Mange av de døde er jo forbrente og forkullete og kan ikke indentifiseres eller utleveres til familiene for begravelse enda. I Hellas er det jo vanlig med begravelse dagen etter døden eller et par dager i høyden.

Det er nedsatt en kommisjon som skal undersøke ulykken.

Røde Kors er i gang med blodgiving og det er lange køer ved sykehusene over hele landet for å gi blod til de skadede som må opereres. 

Som sagt media er full av gråtende foreldre, kjærester, koner og menn som leter etter sine kjære. Sinte, utmattede og gråtende. Jeg klarer ikke å se på dette, men leser jo historier. Det vi kan ønske nå, er at de skadde overlever, at de ansvarlige blir straffet og dette aldri skjer igjen.