Ukesrapport

 

Kveld i Koum Kapi

Livet rusler videre, og vi er inne i juni. Denne første sommeruken har vært spesiell for meg. Det er lite som minner om sommer her nå, stengte turiststeder og hoteller, nesten tomme strender mange steder. Skolene her stenger neste helg, da blir det nok mer liv og røre. Her i Maleme har to hotell åpnet, men med få turister foreløpig. Jeg leser at mange land avlyser charterturer hit, på grunn av høye smittetall og mangel på bookinger. Hotellene venter enda på om de kan åpne eller ikke. Nede på stranda er livredderne på plass, men det er lite å gjøre med så folk på stranda.

Jeg hører at Norwegian har kansellert flyavganger helt fram til 19.juni. Vi venter datteren vår hjem den 29. og håper det går fly da. Situasjonen er stabil på mellom 20 og 30 nye smittetilfeller daglig, og 32 innlagt på sykehuset her i byen med covid-19. Vi har fremdeles portforbud etter 00.30, og bruker munnbind overalt. Alle skoleelever, lærere og alle privatansatte og kommuneansatte, må ta egentester hver uke. Dessuten er det hver uke massetester rundt om i kommunene. Dette gjør at flere blir testet og de unge smittede som ikke har symptomer, blir  oppdaget tidlig. Tallet på fullvaksinerte er 125 000 på hele Kreta. Fra i morgen får de som mistet inntekten i mai pga. covid, den økonomiske støtten de har rett til.

Vi startet uken med en reise til Iraklio. Etter så mange måneder med reiseforbud, kjentes det bra. Men reisen var av helsegrunner og det var med en viss uro vi reiste. Jorgos har vært veldig plaget av halsbrann og sure oppstøt, han har spiserørsbrokk og skulle måle surhetsgraden i magesekken. Prøven skulle vare i 24 timer, og ha skulle ha en sonde i magesekken dette døgnet.

 Han hadde bestilt time hos en spesialist i Iraklio mandag morgen, og hadde ventet siden påske. Han hadde gått på en diett som har hjulpet ham veldig, og var nesten symptomfri. En diett helt uten fett og sukker, og med mange små måltider om dagen. En flink kostholdsekspert har laget dietten hans. 

Vi leide et lite hus i sentrum av byen, og dro av gårde søndag. Vi satte av hundene i byen, der Katerina skulle passe alle dyrene mens vi var borte. Turen gikk greit, vi fant huset og slappet av. Neste morgen gikk vi til legekontoret, nervøse, men ved godt mot. Det viste seg å være umulig å få sonden ned igjennom nesen og ned spiserøret. Etter flere forsøk ga de opp.

Han følte seg litt skuffet, men mest lettet faktisk. Så ville ha rett hjem, men vi hadde avtalt møte med flyktningfamilien fra Afghanistan. De bor der, og vi hadde ikke truffet hverandre på veldig lenge på grunn av alle restriksjonene. Vi fikk treffe hele familien, både våre venner Ahmed og Fatema, lillebror og mor og far Rahimi. For en fin familie! Jeg fikk overrakt dem penger de trengte, og ungdommen kommer hit en tur når skolen stenger. 

Det har vært ekstra vanskelig å være flyktning under koronakrisen, alt ble tyngre for dem. Men nå går barna på skole og barnehage, og de bor i et lite hus. De lærer gresk og har blitt kjent med andre på skolen og i barnehagen. Det er verre for de voksne, ikke mye å gjøre om dagen. Ingen bilder, de ønsket det sånn.

På torsdag fikk jeg endelig kommet meg på kino, utendørs med Katerina og en venninne. Vi så Nomadland, og fikk gått på kafe før. Kjempegod film! Fredag badet vi i badetrappen, og det var deilig. En liten tur til byen var helt ok, kattene koste seg, og jeg hadde hundefri!

på kafe igjen,

Her i Maleme bader jeg og går fine turer hver dag. Ønsker alle en fin uke. 

Her er noen bilder fra de siste dagene:  




det blomstrer,



kapersblomster,












Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hippiene på Matala stranda.

Kathara Deftera i Nea Hora

Rapport fra Maleme

Siste dagene i februar.

Småprat

Nyheter

Elefterna- Margarites

Tur rundt Kamisiana

Nyheter

Søndagstur med Platanias kommune.