37 år med juleminner

Julefeiring i Sitia med venner og storesøster på besøk.

Det blir litt mimring i dette innlegg. Et tilbakeblikk. Denne julen er det nesten 38 år siden jeg kom til Hellas. Jeg og Stine, da 2 1/2 år gammel, kom til Kreta tidlig i februar 1983. Vi hadde reist fra Norge i januar, og brukt 10 dager på turen. Den første julen var altså julen 83. Vi hadde bodd på pensjonat hele våren og sommeren, og hadde flyttet litt utenfor byen til en turistleilighet for vinterhalvåret. For første gang skulle jeg feire uten familien, det var utenkelig å reise oppover. Jeg kjøpte litt julepynt i butikkene, og vi fant noen sypresskvister vi pyntet. Vi hadde fått pakke hjemmefra med pepperkaker og julegodter som mor hadde sendt i god tid. Det var også gaver fra familien. På juleaften var det jo ingen som feiret noe, men for meg var det naturlig å åpne pakkene da, og spise noe godt. Stine var jo bare tre, så det ble en rolig kveld. Savnet jeg familien? Klart det! Men for å være helt ærlig, så hadde jeg vært så lei av den norske julefeiringen og alt stresset før jul. Julegater i november, stress og mas med gaver og forberedelser og julestemning. Jeg hadde veldig lite penger, og syntes det var lite spennende med juleaften i min familie. 

I Sitia på tidlig 80-tallet, var det lite julestress. Vi var sammen vi som var utlendinger og ikke hadde vår egen familie og hygget oss 1.juledag.

Etter hvert begynte jo Stine på førskole og vi leide et lite hus, og laget en fin jul, med sypresskvister og hjemmelaget pynt. Året etter kom storesøster Liv og svoger Tore på juleferie! De lånte et hus av engelsk dame jeg kjente, og der fant vi en kokebok med oppskrift på pepperkaker og pepperkakehus. Tore og jeg satte i gang med produksjonen av huset, mens Liv og Stine sto for kakene. Du kan tro vi koste oss! Så leide vi bil og dro vi på tur rundt omkring og plukket blå anemoner. Vi besøkte en gresk venninne av meg 2. juledag og måtte gå opp en bratt bakke til huset. Her er det nok glatt om vinteren sa Tore. Det lo vi fælt av!!

juleaften med Liv og Tore,

pepperkakehuset vårt i Sitia,

Siden den julen, bakte vi pepperkaker og laget pepperkakehus hvert år. Stine hadde fest med barna i nabolaget og de spiste opp huset, før skolen begynte 7. januar. Ingen andre hadde pepperkakehus, og det var veldig stas. Mor sendte alltid en stor pakke, ikke alltid julekakene var hele, eller gode når de kom fram! Vi fikk pakken i januar et år, det ble litt stusselig.

Da vi flyttet til Hania, traff vi svensker, dansker, nordmenn og en finne, og fant den svenske foreningen med julebasar og Luciafest. Min finske venninne Inge Maj, ga meg nye oppskrifter både på pepperkaker og hus, mye bedre og enklere. I Hania kunne jeg få tak i både kardemomme som selges på Agora, og sirup. 

på Luciafest med svensker og finner,

Det ble noen å hygge seg med i julen. Stort sett bare koste vi oss, og vi feiret alltid juleaften for oss selv, selv om alle andre fløy rundt og shoppet siste kvelden før juleferie og stengte butikker. Jeg traff Jorgos og vi slo oss sammen etter hvert. Han skjønte ikke dette med jul, de hadde aldri feiret noe, eller gitt hverandre gaver. Nyttår er viktigere, da fikk niesen hans gave, ikke før. 1. juledag spiste vi alltid hos svigermor, men hun pyntet svært lite og ville ikke ha gaver. Hun tok jo imot, men med uvilje de første årene, men lærte å sette pris på det etter som årene gikk.

To små gresk/norske jenter kom til, som var vant til mammas jul, med norske julesanger på kassett, norske julebøker og skikker. Pepperkakehuset ble på nytt en suksess, med venninner, nabobarn og kusine som var med både på lagingen og spisingen. 

julemiddag 

Tonia er juleengel i barnehagen

De fleste julene gikk greit, men etter at mor døde i 93, gråt jeg på juleaften i flere år. Savnet pakkene hun laget i stand, og lengtet etter mor. Så døde storesøster Liv og det er rart med det, i julen merkes det ekstra godt.

En gang da Tonia var 5 måneder og ingen hadde sett henne, dro vi hjem til jul. Senere ble det bare etter at jeg fikk barnebarn og alle tre jentene i Norge at jeg feirer i Norge. Synes det er roligere og enklere her jeg.

Vi fant alltid et ekte juletre, enten fra en juletrefarm, eller fra butikken. I mange år solgte de gran utenfor supermarkedene. Men en jul var jeg syk og Jorgos kjøpte et plastikktre. Jeg var pottesur, men vet du hva? Jeg har det enda, og det pyntes hvert år, og settes vekk når julen er over. Enkelt og greit.

 

Jeg lærte meg at fylt kalkun, som jo er lokal og fersk, med pinjenøtter og kastanje var noe hele familien likte, og det ble vår julemiddag. I Hania oppdaget jeg en flott midnattsmesse i den katolske kirken i Halidon og gikk hvert år etter gaveutdelingen og middagen. Der synges det engelske og internasjonale julesanger og er så stemningsfullt og fint. Jeg startet i kor, og vi hadde flotte julekonsert hver jul her i byen. Jeg elsket det, men så ble koret oppløst dessverre. Min søster Gro kjøpte  seg leilighet her etter at hun ble alene, og vi feiret jul sammen i mange år.

juelaften 2012, Jorgos søster og nieser, døtrene våre og søster Gro.

I år blir vi helt alene, trist men vi har hverandre og det går fint. Nå er foreldre borte, søster Liv og Gro har giftet seg igjen og solgt leiligheten her og kommer ikke til jul mer. Barna kommer ikke, og det blir ingen midnattsmesse i den katolske kirken. Det blir jul, men stillere enn vanlig.

God jul til alle uansett hvor dere bor eller hvem dere kan feire med i år med alle restriksjonene.