Dager i byen






 

 Ja, så er vi inne i juli og i en mini-hetebølge. Det er varmt, nesten vindstille og ganske trykkende om dagen. Sannsynligvis holder varme seg sånn ut uka. Vi har 34 grader her inne i byen i dag. Jeg kom på tirsdag. Jeg bader etter åtte om kvelden nede i Koum Kapi. Nydelige rosa-røde kvelder med deilig vann og mye folk ute og spaserer, eller flanerer som de sa da jeg var barn.
 En hyggelig tur med Katerina først på Demek og deretter kino tirsdag kveld. Den vakreste solnedgangsfargete himmel over havna. Det er sånne varme kvelder da folk tyter ut av husene sine og søker ned til sjøen og en liten bris. Gamle og unge, voksne og barn. De fleste har ingen hage eller gård, og nyter en tur langs sjøen.
deilig på Demek om kvelden,

I går kom de første flyene fra utlandet, og vi kunne lese i avisen hvilke fly som kom. Det var for det meste Ryan Air fra Estland, Polen, Tsjekkia og et SAS fly fra Danmark. Vi kunne også lese i lokalavisa hva folk flest synes om at grensene er åpne. Delte meninger, de fleste glade, men litt bekymrede. De første 250 testene fra Iraklio flyplass var negative leser jeg, og en passasjer med feber som ankom Hania, ble testet negativ. Stor interesse som dere skjønner. 
Da jeg gikk en tur i havna i går kveld, før kveldsbadet, så jeg kanskje 10-12 turister. De masete innkasterne har ikke begynt å jobbe, siden de 3-4 turistrestaurantene i havna ikke har åpnet i år. De med innkastere, siden maten og prisene ikke appellerer til lokalbefolkningen eller andre reisende. Nydelig å kunne tusle i havna uten dem!!





















De siste bildene er fra badet mitt, tatt fra trappa klokka ni i går kveld:

solen er snart borte fra nabolaget,
Nå drar jeg tilbake til Maleme og Uglehuset, og er spent på utviklingen utover.


Kommentarer

  1. Takk for fine bilder og fin reportasje om livet i Xanià, Aud. Uansett om det er sesong eller i, synes jeg innkastere er en uting - da går jeg i alle fall ikke inn, bare av prinsipp, for jeg vil selv velge hvilken restaurant jeg vil prøve. Den ene dagen den ene, den andre dagen den andre. I 2018 var vi Agios Nicholaos, og møtte der særdeles innpåslitne innkastere langs innsjøen, de til og med kranglet høylytt med hverandre (konkurrerende restauranter). Vi valgte ingen av dem, og gikk til andre siden av byen. Jeg snakket med de som drev en veldig koselig restaurant der, rolig og avslappende, og fortalte hva vi hadde opplevd. De syntes også det var forkastelig, og syntes det ødela ryktet til byen. De var kjempekoselige, spesielt faren som i sin tid hadde startet restauranten, som nå sønnene hadde overtatt og drev. De fikk godt med driks for den gode opplevelsen de gav oss.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hjemme igjen.

Nyheter

Siste dagene i mars

Spilia

Aprilsøndag i havna

Nyheter

Imbros ravinen

Småprat

Hippiene på Matala stranda.

Det greske alfabetet.