Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 43 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Gresk bryllup
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Så er bryllupet over, og alt gikk etter planen. Ikke noe regn og alle var fornøyde. Michelle greide fint alle pliktene som forlover, ingen enkel sak, og er lettet og lykkelig.
Hun og bruden Jota, ble venner første dagen på høyskolen i Aten for 7 år siden, der de var innflyttere fra forskjellige steder i Hellas og fant hverandre. Jota er fra byen Agrinio på fastlandet og Michelle fra Kreta. Hele familien har truffet Jota og hun har også besøkt Michelle i Oslo. De har holdt sammen siden og i 2 år har de planlagt bryllupet hennes med en kjekk mann fra Hania, Manolis. De traff hverandre i Aten og det er jo morsomt at han er fra samme by og øy som Michelle.
Siden alle mine var samlet, (selv Tonia kom på lynbesøk, ned lørdag, opp i dag tidlig,) ble det en hyggelig fest for oss. Forloverne og gudforeldre i barndåper, inviterer også gjester, så vi og resten av familien og Michelles venner ble invitert. Det var et etter forholdene lite bryllup, "bare" 350 gjester omtrent.
Selve seremonien ble holdt utenfor den lille kirken oppe på høyden over de to siste Agii Apostoli strendene, rett over Iguana.
siste hånd på verket,
bilde tatt fra kirken,
Her ventet vi på bruden i vinden, Manolis ventet med en enkel bukett på sin kjære, som ankom 20 minutter for sent, med far og bror.
den lille kirken,
Manolis venter med forloverne bak,
Jota med far og bror,
endelig kom bruden!
Michelle utførte sine plikter sammen med en annen forlover, de fordelte jobbene. Michelle satte ringene på dem, mens den andre forloveren sto for brudekransene. Alt skal gjøres tre ganger.
ringene settes på,
kransene skal ordnes,
Disse bryllupseremoniene tar lang tid, og er kompliserte. Folk prater, kommer og går, og tar det med ro, mens brudeparet, forloverne og nærmeste familie står stille. Bortsett fra en tre gangers runde med kransene på hodet. De er bundet sammen med et bånd.
4 søte brudepiker,
er det ikke snart slutt mamma?
Masse symbolikk i disse bryllupsseremoniene.
Vi fikk tatt noen fine bilder der oppe på høyden utenfor kirken etter bryllupet, og ungene løp glade rundt.
"mine" gutter løper rundt,
yngst og eldst,
Rafaella med familie,
Dimitra, Rafaella, Tonia, Michelle og Stine, en fin bukett,
solnedgang,
Festen var som vanlig på en typisk bryllupsrestaurant med klassisk kretensk meny: forretter, geit eller lam, ris( den klassiske bryllupspilafi), poteter, salater, kaker og frukt til slutt. Trist å ikke ha hverken matlyst, smak eller fordøyelse til å spise noe særlig.
familiens menn,
brudeparet med forloverne,
musikerne,
familiebord,
folkedansere fra Hania,
Masse god mat og bra musikk.
Daniel og Jannis lekte og koste seg. Det var også et lekerom med et hoppeslott og tegnesaker, og der var jeg en del med Daniel og lille Jannis, niesen Rafaellas sønn. Sebastian sovnet på vei til festen som en typisk norsk unge. Synd for ham mener nå jeg da!!
gjør ingenting om de ikke snakker samme språk,
Siden Jota og familien ikke kommer fra Kreta, ble det en blanding av tradisjoner og musikk og dans. Stor forskjell både i musikk, instrumenter og dans fra region til region her i landet.
brudebuketten kastes til ugifte jenter,
bruden og hennes slekt danser egne folkedanser,
Michelle måtte danse en del, og ved forloverens dans, ble mange av hennes venner og familie med å danse, jeg, Stine, Jorgos og søsteren hans fulgte med fra bordet.
til slutt sluknet Daniel også.
Jeg er veldig forkjølet og er utslitt i dag, uten stemme eller energi, men det var vært det!! I dag er huset fullt av blomster, kaker og diverse fra bryllupet, vi kommer til å huske dette lenge.
M
Stolt av Michelle, hun var en flott forlover, og er en god venn!
Nå reiser hun i morgen og resten av familien blir uken ut.
I år er det 43 år siden jeg ankom øya med min da 2 1/2 år gamle datter Stine. Vi ankom en tidlig morgen i begynnelsen av februar i 1983. Da hadde vi reist i 10 dager gjennom Europa med tog og båt. Tidlig morgen i Iraklio steg vi av fergen og gikk bort til busstasjonen og første buss gikk til Sitia, så det ble Sitia! Vi ble 5 1/2 år i der, flotte år, en bra barndom for Stine. Denne byen hadde og har lite trafikk og et fint havneområde hvor vi tilbrakte mye tid. Stine hadde sine venner og jeg mine. Jeg traff ungdommer fra hele verden som var ute og reiste som meg, og unge som hadde slått seg ned i Sitia, enten av kjærlighet eller bare likte seg der. Noen kom og jobbet en periode og dro igjen, andre var etablerte der med familie etter hvert. Gode år, jeg elsket Sitia( det gjør jeg enda) men det ble for kjedelig der for meg og vi flyttet på oss igjen. Jeg hadde bestemt meg for Hania, som jeg fikk anbefalt av greske venner) og vi flyttet hit uten å kjenne noen her i byen. Septem...
Jeg har skrevet om og lagt ut bilder fra den flotte mosaikkstien i Kolimbari før her på bloggen, men denne gangen tenkte jeg et innlegg bare om stien. Jeg gikk den igjen i går sammen med fire nordmenn som overvintrer i Nea Hora: Elin, Steinar, Rannveig og Kjerstin. Det var en ganske grå dag med sterk nordavind, men solen tittet heldigvis fram nå og da og vi nøt turen. Jeg kan anbefale denne turen for de aller fleste. Den er ikke lang, trappene er enkle å gå i, litt opp og litt ned, mye bortover og mange sitteplasser underveis. Man må stoppe opp å lese det som står om hvert mosaikk-kunstverk og det tar sin tid. Utsikten og naturen er flott. På denne tiden er det blomstring også. Vi så til og med en liten orkide. Stien går bort til en gammel hulekirke. Man kan gå avslutte turen derfra, eller fortsette tilbake samme vei og ta av til det de kaller botanikkstien. her tar man opp til resten av turen, tas etterpå, gå hele turen bort til hulekirken først, Den er nyere og ve...
Vi er inne i første uke i mars og verdenssituasjonen er forandret etter Israel og USAs krigføring mot Iran. Det finnes alltid mange som blir redde når en krig bryter ut i et området ikke så langt fra sitt eget land. Her er det uro i forbindelse med Kypros som mulig mål for raketter fra Iran. Hellas har sendt to krigsskip og jeg leser at Frankrike også sender et skip. Det er alltid negative reaksjoner på at vi har en amerikansk basen her. Her om dagen var det en demonstrasjon mot basen. Det ligger jo også en Nato- base her, så en del er urolige. Selv tror jeg ikke at Hania er et mål, men de har styrket sikkerheten i tilfelle terrorattakk mot basene. Vi hadde et amerikansk krigsskip, Gerald Ford her i forrige uke og byen var full av marinesoldater, både kvinner og menn. I fritiden tok en bytur og de var rundt i alle gatene. Dette skipet ligger nå utenfor Israel og det kjennes ikke bra at Kreta på denne måten er involvert. Samtidig ankommer det hele tiden nye båter med e...
Psiloritis sett fra Anogia Sist helg var det skirenn på Kreta. Det arrangeres annet hvert år og er veldig populært, også utenfor Hellas. Rennet heter Pierra Creta og holdes i området rundt Psiloritis Ψιλορήτης ved landsbyen Anogia. Ανόγεια Det var en del nordmenn ed i år også og deltagere fra mange land. 271 deltagere fra 15 land leser jeg. Man bruker randonee-ski, går opp med skiene på ryggen til der rennet starter og kjører ned. Dette er utenfor løyper, det finnes ingen slalåmbakker på Kreta. Det som gjør det så spennende og populært, er måten det arrangeres på, med arrangementer rundt, musikk, dans, raki og masse godt humør. Her er et bilde av Juha som kom fra Bærum for å delta og hans kone Anne Kristin var med uten å kjøre selv. Flere venner av meg som har hus på Kreta var med. Det er tøft at de reiser fra Norge i mars for å delta i et skirenn på Kreta!! Her bilder fra Pierra Cretas egen facebookside: Jeg leser i avisen at Samaria ravinen Σαμαρία var et av d...
På vei til Halepa. Jeg sitter her og skriver på fødselsdagen min. Det regner ute og jeg fyrer i pellet-ovnen. I dag skal jeg bare slappe av og svare på alle de hyggelige fødselsdagshilsenene på Facebook. Jeg ble feiret på søndag og det var en flott dag med strålende sol og hygge i gården. Nå er det lenge siden dere har hørt fra meg, men det er bare fordi jeg har vært travelt opptatt og utslitt etterpå. Min gode venninne fra Sitia-tiden, Helen er her på ferie og vi har vært mye på farten. Hun har med venninnen Sylvia som aldri har vært på Kreta før, og vil så gjerne vise henne rundt. På lørdag møttes vi på gatemarkedet i Splantzia også gikk vi utover til Halepa. Der besøkte vi det Arkeologiske museet og gikk runden om Tabakaria tilbake. Jeg lager et eget innlegg om museet og bruker bildene fra museet der. Søndag skulle jeg ha gjester til middag og hadde store planer om geit i ovnen. Jeg hadde vært å kjøpt inn grønnsaker, drikke osv. Klokken åtte ringte Jorgos fra Platan...
I går, søndag var det fint vær, dvs. oppholdsvær med litt sol midt på dagen. Helen leier en liten leilighet her i Maleme Μάλεμε og vi hadde avtalt å gå tur. Alex overnattet og Michelle kom og hentet ham. Hun tok oss med i bilen og kjørte til landsbyen Vrisses Βρύσσες , som ligger sør for Gerani Γεράνι , ikke så langt fra Platanias Πλατανιάς faktisk. dette er en rød og hvitstripet Chania Trails rute, Vi skulle opp på den lille toppen som ligger der og som kan sees fra hele området rundt. På toppen ligger det en liten kirke. Jeg har jo vært der før for 2 år siden og da tok vi turen opp gjennom en liten, men litt vanskelig ravine. https://audoymyr.blogspot.com/2024/05/katsounas-ravinen-agios-georgios.html Denne gangen gikk vi veien opp til toppen. Her er bilder fra veien opp: ser du også et troll? i følge min fuglebok, er dette en hærfugl. Noen som vet? her ses toppen med kirken til venstre, Vel oppe tok vi av til kirken og gikk stien opp. Det er så frodig i år etter mange måneder me...
I dag er det 25. mars, den store nasjonaldagen i Hellas. Den feires vanligvis med parader, men her på Kreta, i alle fall her på nordvest siden regner det og blåser, så paraden er avlyst i Hania Χανιά. Det samme gjelder Iraklio Ιράκλειο leser jeg. Hellas har jo to store feiringer, 25. mars og 28. oktober. I dag markeres frigjøringen og kampen om å slippe fri fra det Ottomanske riket og frigjøringskampen i 1821. Da ble store deler av landet fritt, men ikke øyene. Her på Kreta kom jo ikke friheten før på slutten av 1890- tallet. Samme dag, 25.mars er dagen da ( i følge den ortodokse kirken) Maria Jesu mor ble opplyst av Gud og ble med barn som Bibelen sier. Dette regnes ut fra at man feirer Jesu fødsel 25. desember. Dette regnes som en stor dag i den greske kirken. Derfor er det også messe og navnedag. Evangelos Ευάγγελος og Evangelia Ευαγγελία og navn som kommer fra disse Angeliki Αγγελική, Angelos Άγγελος, Vangelis Βαγγέλης osv, har navnedag i dag. I Halepa har de...
En ting det er verdt å se i Hania, er det arkeologiske museet. Nå som det forholdsvis nye museet har åpnet, må man ut til Halepa for å finne det. Før lå det i Halidon gata nede i havna og var enkelt å besøke. Nå må man enten ta bussen ut til Halepa, ta en taxi eller gå ut fra byen. Halepabussen går fra sentrum Ta buss nummer 11 fra busstopp utenfor busstasjonen, eller fra stopp tvers ovenfor Agora. Uansett er det verdt et besøk. Hellas er jo et land med utrolig mye historie og Kreta er ikke noe unntak. I Gamlebyen er det historiske bygninger, men også utgravninger som er under utvikling og det er mange arkeologisk funn enda. Her kan du lese mer: https://amch.gr/en/ flott bygning, Museet, som altså ligger i bydelen Halepa, er ikke av de aller største og er flott innredet som et moderne museum. Jeg anbefaler et besøk dit for alle aldersgrupper. I dag er det 15 euro i inngangspenger og det ligger en kafe i bygget med flott utsikt fra terrassen. Her følger noen bilder fra...
Aller først: Tusen takk for alle de rørende god bedring hilsenene jeg har fått den siste tiden, det varmet. Nå er jeg bra og kan se tilbake på det og tenke på hvor heldig jeg er som har små problemer som går over igjen. TUSEN TAKK!!! Vi er midt i februar og været forandrer seg fra dag til dag. Den ene dagen regner det, neste dag er det strålende sol og varmt, så har vi afrikastøv i luften og kan problemer med vinden som brenner i halsen og vi får støv i øynene. Så regner det igjen og i dag er det vinden som er mest framtredende. Vi hadde 15 grader her i dag, men vinden gjorde at det kjentes kaldere. Det har blåst siden i går, i natt blåste opp til storm her og det var forbud for fergene å forlate Pireus og her ligger det flere store lasteskip ankret opp siden søndag på grunn av vinden. lasteskipet skimtes i sjøen, Den ene dagen går vi uten jakke, neste dag blåser det og kjennes kaldere, så regner det en hel dag. På mandag hadde vi deilig vær og jeg tok Alex med på tur til lekeplas...
Jeg tenker på barna og barnebarna mine der oppe i nord, med alle deres daglige små og store problemer som jeg ikke kan gjøre så mye med. Det er alltid en bakside av det å leve langt vekk fra sine kjære. Som mor og mormor synes jeg ofte at dette er tungt, men sånn er det nå engang. Jeg hjelper til så godt jeg kan og vi har god kontakt. Daniel er jo 13 og Sebastian 10 og de har ikke akkurat behov for å prate med mormor så ofte, det forstår jeg godt. Men så har jeg den minste som kommer glad og blid til oss tre ganger i uken og det gir så mye glede. Nå har han lært å si Aud og det sier han ofte. Mine hverdager er fulle av små og store smerter, men jeg har ingen livstruende sykdommer, tar ingen slitsomme behandlinger, er bare lei av disse helseproblemene. Når det så kommer en bihulebetennelse og et vondt kne i tillegg, så topper det seg og jeg føler meg sliten og lei. Jeg måtte søke hjelp for bihulebetennelsen igjen og nå håper jeg snart det er over. Jeg er jo optimist, men noen gang...
Kommentarer
Legg inn en kommentar