Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 42 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Sitia del II
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Her kommer del 2 som jeg har lovet deg. Vi bodde altså i Petras som ligger litt utenfor Sitia.
Som før fortalt bodde jeg der i 1984 en vinter i en turistleilighet som sto tom om vinteren. Jeg fant den igjen,men vi bodde i en leilighet like vedsiden av! Villa Korina ligger der i dag også, men med nytt tak og nye farger. Jeg ble jo rørt over å se huset.
Villa Korina, her bodde vi i 84,
Selve Petras har ikke forandret seg stort, en del turistleiligheter og andre hus er blitt bygget, men ikke mer enn naturlig. Jeg fant igjen gamle hus og veier jeg husket og den flotte utgravning av minoiske Petras som startet mens jeg bodde inne i byen, men ikke åpnet før på 90 tallet.
artisjokker,
i blomst,
møte med andre hunder,
Jack hilser
sett fra utgravningene,
Her opplevde jeg å se hele Petras ovenfra, og hele Sitiabukten med byen!!
I minoisk tid var østsiden av Kreta viktig. Petras var en stor og viktig by og det ble bygget et mindre palass der som senere ble ødelagt, og palasset Zakros lå lenger øst og man reiste gjennom Petras for å komme dit. Nærmere Iraklio lå jo palasset Malia (hvor man i dag har en turistby) og kontakten mellom dem og Zakros var viktig. I senminoisk tid bygget man en sterk mur rundt byen og palasset.
deler av palasset,
fine stier,
minoiske Petra,
Personlig er jeg veldig opptatt den minoiske perioden på Kreta, og her lærte jeg mye nytt. Hvis du er i området, så besøk stedet. Det er åpnet fra 08.00- 15.00, koster 2 euro og tar ca 30 minutter av din tid, hvis ikke mindre! De har laget en hellelagt sti man følger rundt på området, og det er mye informasjon underveis.
åsene bak,
Her er litt info fra siden deres: https://petras-excavations.gr/en
På denne dagen da jeg var der var jeg alene og nøt naturen, blomstene og stillheten også.
Ved inngangen til stedet ligger en bygning fra venetiansk tid som det sies at ble eid av den store dikteren Vincenzos Kornaros .
inngangen,
Han skrev det berømte diktet Erοtokritos og var fra en rik ventiansk familie i Sitia hvor han levde fra 1553- ca.1613. Det er et langt dikt om kjærlighetshistorien til en rik ung jente, Aretusa og den unge Erotokritos. Hennes far var konge i Aten, og veldig streng. Han var sønn av en av kongens tjenere og kunne ikke få henne. Gjennom over 10.000 verselinjer skrevet på dialekten fra Kreta rundt 1600 da diktet er skrevet, går de gjennom mange hindre før de tilslutt får hverandre!!
Erotokritos,
Settes opp som teaterstykke hele tiden og har vært sunget på Kreta i alle år. Nylig er det også laget opera av Erotokritos.
Her kan du høre litt av diktet sunget av en ung musiker Jannis Haroulis fra Agios Nikolaos som er veldig populær i Hellas :
Sitia har kanskje ikke den rike historien som Hania har, men den går like langt tilbake i tid, og det er enda mye å finne.
gamle Sitia
rundt 1900,
Selve byen ble modernisert under juntaen og gamle vakre hus ble revet, mens stygge 70 talls blokker ble bygget. Uten farger eller særpreg. Senere år har heldigvis kommunen gjort en kjempejobb med å gjøre havneområdet vakkert og rent. Stranda er også blitt fin, og byens lille trafikk er godt regulert med gågater og enveiskjøringer. En stille perle.
Jeg elsker også veien over åsene til Agios Nikolaos med alle landsbyene, trær, blomster, natur og den flotte utsikten.
på vei over fjellet i gult,
kapersplante oppe i fjellene,
utsikt til Mohlos.
Jeg kan alle landsbyene langs veien og kjenner igjen hver sving etter alle årene jeg bodde der. Det kommer et innlegg fra Mohlos hvor vi stoppet og spiste.Vi snakkes!!
Vi har kommet til de siste dagene i januar og det er stille her i Maleme. Vi har som alltid lille Alex her tre dager i uken og det fyller jo livene våre med glede og innhold. Jorgos spiller tavli med venner i Platanias om kveldene er fornøyd med livet. Platanias er ikke helt nedstengt om vinteren og det bor faktisk folk her ute som trenger en kafe eller en taverna på vinterstid også. Han liker at han kan hente Alex fra barnehagen og de har et veldig tett bånd de to. Nå prater han i vei, men er i følge barnehagen litt etter siden han lærer to språk. Det tenker vi at ikke er noe problem, siden han da får et "gratis" språk. Jeg jobber med norsken hans. Han forstår alt jeg sier og snakker mer og mer norsk. Vi synger norske barnesanger og ser i billedbøker. Livet i januar er jo generelt stille, men jeg har jo vært så heldig å ha min venninne Nina her også i januar. Nå har hun og vennen reist hjem. Jeg skulle vært med på et terrengløp, Retzakas Trial Run på søndag, men må droppe ...
Aller først: Tusen takk for alle de rørende god bedring hilsenene jeg har fått den siste tiden, det varmet. Nå er jeg bra og kan se tilbake på det og tenke på hvor heldig jeg er som har små problemer som går over igjen. TUSEN TAKK!!! Vi er midt i februar og været forandrer seg fra dag til dag. Den ene dagen regner det, neste dag er det strålende sol og varmt, så har vi afrikastøv i luften og kan problemer med vinden som brenner i halsen og vi får støv i øynene. Så regner det igjen og i dag er det vinden som er mest framtredende. Vi hadde 15 grader her i dag, men vinden gjorde at det kjentes kaldere. Det har blåst siden i går, i natt blåste opp til storm her og det var forbud for fergene å forlate Pireus og her ligger det flere store lasteskip ankret opp siden søndag på grunn av vinden. lasteskipet skimtes i sjøen, Den ene dagen går vi uten jakke, neste dag blåser det og kjennes kaldere, så regner det en hel dag. På mandag hadde vi deilig vær og jeg tok Alex med på tur til lekeplas...
Jeg tenker på barna og barnebarna mine der oppe i nord, med alle deres daglige små og store problemer som jeg ikke kan gjøre så mye med. Det er alltid en bakside av det å leve langt vekk fra sine kjære. Som mor og mormor synes jeg ofte at dette er tungt, men sånn er det nå engang. Jeg hjelper til så godt jeg kan og vi har god kontakt. Daniel er jo 13 og Sebastian 10 og de har ikke akkurat behov for å prate med mormor så ofte, det forstår jeg godt. Men så har jeg den minste som kommer glad og blid til oss tre ganger i uken og det gir så mye glede. Nå har han lært å si Aud og det sier han ofte. Mine hverdager er fulle av små og store smerter, men jeg har ingen livstruende sykdommer, tar ingen slitsomme behandlinger, er bare lei av disse helseproblemene. Når det så kommer en bihulebetennelse og et vondt kne i tillegg, så topper det seg og jeg føler meg sliten og lei. Jeg måtte søke hjelp for bihulebetennelsen igjen og nå håper jeg snart det er over. Jeg er jo optimist, men noen gang...
I går var jeg en tur i byen for å treffe Katerina. Vi sees ikke så ofte nå og som oftest med barnebarna. Vi hadde avtalt et møte på kafe uten barn denne gangen. Været var strålende så jeg tok turen til byen, selv uten mye energi. stengt i skinngata om dagen, Her er noen bilder fra byen: Vi møttes i Koum Kapi og gikk bort til seilforeningens kafe ved moloen og satte oss der i solen og bare slappet av i noen timer. Mocca var med til byen, Jeg er ikke helt i form om dagen, sliter med en bihulebetennelse som jeg måtte få antibiotika for, dessverre. Jeg har slitt med bihulene fra barndommen og jeg vet godt hva som feiler meg når det starter. Jeg kom meg til legen i Platanias på onsdag og ble undersøkt. Legen var enig, det var bihulebetennelse som måtte behandles med antibiotika. Kneet går det langsomt bedre med og jeg prøver å være optimist og håpe på bedre dager. Det jeg lengter etter akkurat nå, er en langtur med hundene i det grønne her ute og et sjøbad, men det får ven...
Da er vi inne i vinterens siste måned, en måned som kan by på mye dårlig vær her på Kreta. Det kan komme mye regn og snø i høyden og temperaturene vil helt sikkert synke mange ganger. Akkurat i dag har vi hatt en fin dag med sol og lite vind. Snøen ligger på toppene og minner oss på at det er vinter. Nord i landet har det vært mye nedbør og kalde perioder og i går var mange familier innesnødde på et skisenter nær Drama i Nord- Hellas. Det sies at det var rundt 100 personer som hadde dratt for å stå på slalåm på denne søndagen, men de ble innesnødd og ventet på brøytebiler. De kom seg jo ned tilslutt, men de hadde nok ikke så bra mens de ventet. Blant dem var det mange barn. Sånt skjer i Hellas også. Her har man jo ikke vinterdekk, så det er en risk å ta, å kjøre opp i høyden når det er snø i vente. Resten av landet har hatt kulde og snø, mens vi har hadde afrikavind og regn med støv i går. Jeg skulle ha vært med på det flotte arrangementet Retzakas Trial Run i går, men ble ...
I går var det oppholdsvær og jeg hadde helt fri fra alt. På sånne dager klør det i bena etter en skikkelig tur. Jeg tok hundene ut på morgentur og deretter dro jeg alene av gårde. Jeg gikk opp til nabolandsbyen Xamoudohori Ξαμουδοχώρι og gjennom den oppover mot sør. Her tok jeg av en sidevei som jeg har prøvd et par ganger og tenkt å prøve igjen. Veien deler seg i fem veier og jeg hadde prøvd to av dem. Her er det skikkelig gjørmete kan du tro. Det viste seg at den veien jeg tok bare sluttet i en olivenlund. Det var bare å gå videre oppover mot veien jeg ville inn på. Til slutt var det bare hjulspor og så ingenting. Jeg fant veien og kom fram til den lille kirken jeg liker å ta en pause ved. Eieren var der, han og kona holdt på å beskjære drueplantene. Jeg spurte om jeg kunne sette meg ved kirken og han var smørblid. Bare sitt hvor som helst og det er en spring med vann også. Bare drikk!! utsikt fra kirken Jeg drakk teen min og spiste nisten før jeg gikk...
Nå er vi vel hjemme etter karnevalet i Kolimbari og jeg hadde fotoapparatet med. Det var en varmt dag med masse støv i luften og her ser du hvordan det var: Vi gikk opp til havna der opptoget skulle starte og der alle ventet på å gå. Alt det gule i det fjerne er Malemes bidrag Minions. Eller Maleminios som de kalte seg. De skulle gå helt sist. Vi hadde denne i nabolaget fra i går: Det var mange med i dette andre karnevalet i Kolimbari og heldigvis hadde det sluttet å regne på denne søndagen. Det er jo aldri godt å vite i februarmåned, hvordan været blir. Det var mye nerver på forhånd etter så mange timers forberedelser og forventninger til dagen. Det var mange landsbyer med, fra de minste til Platanias og Kolimbari. Paliohora stilte også med et innslag fra deres opptog som skal være neste helg. Her er noen av bildene jeg tok: aller sist kom Maleme med maleminions så var det over for i år. Fortsatt god kveld.
I dag er det Καθαρά Δευτέρα Kathara Deftera rene mandag, dagen da fasten starter. Karnevalet er over, siste søndag var i går med store arrangementer over hele landet. Man spiser tradisjonelt sjømat, reker, blekksprut o.l., belgfrukter, bønnestuing, φασολάδα fasolada er vanlig og grønn salat, artisjokker og χαλβά, halva som er søtt uten egg, smør og melk. Matbutikkene holder åpent bare noen formiddagstimer og mange familier drar på picnic eller går ut og spiser. Drager sendes opp og dette er en typisk familiedag, hvor pappene er med hele dagen. I Άγιοι Απόστολοι Agii Apostoli var det stort arrangement, også kalt κούλουμα koloma med fasolada til alle og musikk. Veldig mange drar dit ut for å fly med drager. Det var en flott dag, med vind nok og sol. Vi hadde rekespagetti i dag og jeg var nede på stranda og fotograferte familier med drager. Her i Maleme var en taverna åpen med bare Kathara Deftera- meny. Det var fullt av folk og biler parkert overalt. Her er bildene mine...
Det er vinter på Kreta og det blåser nordavind, regner og snør på toppene. Bølgene slår høyt og vindene blåser tvers gjennom klærne. Temperaturen ligger på rundt 10, men det føles kaldere. I går regnet det så og si hele dagen, i dag er det vinden som er verst. Vi fyrer i ovnen og koser oss inne. Jeg fikk hundene med ned på stranda i dag og de løp glade rundt. Vi møtte tre biler som kjørte sakte forbi, det var alt. Jeg ser på skiskyting og gleder meg til OL om to uker. Her på øya og nærmere bestemt i områdene rundt Hania og Rethimno, letes det etter en 33 år gammel lege. Han var ute og kjørte med bilen sin og ringte sin far for å be ham komme til Kreta siden han ikke følte seg bra. Faren tok første fly til Kreta, men fant ikke sønnen, som bodde i Iraklio. Ett par dager senere fant man bilen hans ved Fres. Siden da har de lett etter ham, men ingen spor er å finne. Nå er det over en måned siden han forsvant og foreldrene er naturligvis ute av seg av frykt for hva s...
Vi har hatt mange dager med regn og kalde vinder og det har vært sparsomt med lange turer. På onsdag som jeg ikke hadde Alex avtalte Nina og jeg en tur i byen. Det blåste friskt fra sør, men allikevel gikk vi ut til fyret. Når det blåser fra nord er det fint å gå utover, siden moloen tar av for vinden, men nå blåste det altså fra sør, så det merket vi vinden godt. Det er så lenge siden jeg har vært ute på moloen og det kjentes riktig godt og friskt med en tur dit igjen. Vi møtte bare en under hele turen. Det er en helt annen opplevelse enn i juli og august da man går i kø utover. Nina hadde ikke vært der ute, så for henne var det en ny opplevelse. Denne gangen er hun her med vennen sin og de har leid noe i Nea Hora for tre uker, så vi har ikke mye tid. Jeg legger her ut bildene fra turen vår på denne januardagen: Ellers var jeg i byen i går også, da jeg fulgte lillegutt hjem til mamma i Splantzia. I dag er det hviledag og det regner igjen. God helg fra Maleme.
Kommentarer
Legg inn en kommentar