Translate

Translate

Translate

søndag 22. mars 2015

Noen søndagstanker

Snøen ligger enda,

Jack venter,
Det er siste skisøndag for meg som ikke står på ski selv. Jeg tenker litt på hvor stort press det er på disse idrettsutøverene på slutten av sesongen.Jeg er ute på tur med hundene og tenker på dette med å leve under press av alle slag. Her har du noen bilder fra turene våre.
hus oppe på muren,

Splantzia,

det blomster oppe på muren,

rolig dag for fisking,



vi er på vei til fyret,
 Hvor mange poeng trenger Jansrud for å ta krystallkula i alpint, spør de norske reporterne. Hvor store sjanser har den og den til å vinne sammenlagt? Klart det er spennende, men er det bare det det handler om? For oss som ser på er det jo spenning vi vil ha, og det er mer spennende hvis det er flere som leder og ledelsen skifter. Hvis en slovener, polakk eller østeriker vinner, så har han eller hun nok fortjente det. Nordmenn og svensker er ikke nødvendigvis de beste alltid selvom de "er født med ski på bena" som man sier.Jeg hadde en flau smak i munnen da de norske mannlige skiskyterne "bare" fikk sølv i verdensmesterskapet, og var sure!! Ikke ett smil, fy for skam! Eller norske reportere som sier at de norske kvinnelige skiskyterne ikke er gode nok for en skiskyternasjon som Norge!!!Hallo, hva er Norge? Fotball er kanskje den verste sporten hvor alle tar det personlig om laget deres taper,og sier "vi" tapte, iallefall i Hellas hvor fotball er som en slags relgion. Hvis du gjorde en feil som gjør at laget ditt taper, skriver avisene hva som helst.
Jeg ser på Eurosport med engelske reportere og de er litt mere upartiske og holder med alle. Heia Slovenia som tok første og andre plass i skiflygningsrenn i sitt eget land i sesongens siste renn nettopp nå!!Og heia Rune Velta på tredje plass! Sånn blir det spennende og morsomt å se på.
Alle kan føle seg presset i ulike situasjoner i livet og presset kan ofte bli for stort, man skifter jobb, skiller seg, eller tar livet av seg. Bare det å bli sett på som gay, som de sier i Hellas, er jo dessverre fremdeles stor skam i mange land, inkludert Hellas,og da særlig i små landsbyer eller på øyene.
Presset ble for stort for en ung gutt fra Rethimno som gikk på en meieriproduksjonsskole i Iannena. Denne skolen er en av de skolene hvor ungdommer som ikke klarer å komme inn på universitet og høyskoler søker til. Her kommer du inn nesten uten poeng, lite populært. Vangelis var 20 år og fra en landsby utenfor Rethimno, en stille beskjeden og snill gutt som ikke hadde behov for å tøffe seg. De andre guttene fra Kreta mobbet og plaget ham uten stans. Dette var det selvsagt ingen i hans familie som visste om, han vil vel ikke skuffe de hjemme. På skolen derimot var mange elever klar over det som foregikk.
noen av bildene som gikk ut av Vangelis mens han var forsvunnet,
Vangelis forsvant og hele landet var på hugget. Avisene og tv var fulle av stoff om Vangelis og etterhvert som de forskjellige historiene kom fram ble temaet mobbing tatt opp. Det var jo på tide kan man si!!!!Visste du at det ikke finnes et eget ord for mobbing på gresk? Bare erting og skremming, men ikke ordet mobbing. Min datter Michelle har skrevet hovedoppgave om temaet.
Etter 38 dager ble han funnet død rett ved skolen. Han hadde tatt livet av seg.
Vi snakket om, leste om og folk lette etter Vangelis som om han var en vi kjente. Han ble 24 år, han klarte ikke presset. Presset om å være "mann", være tøff, være sterk og ufølsom.
Pressen fulgte kisten fra Iannena, ombord på båten til Hania, og videre fram til landsbyen og begravelsen. Det har jo alltid vært vanskelig å få begravet en som har tatt livet av seg, det er regnet som synd å ta livet av seg og prestene nekter å begrave dem inne på kirkegården mange steder. Men i dette tilfelle kunne jo ikke presten nekte, med hele landets øyne på seg.
Vangelis blir fulgt til graven av hele landsbyen.
Temaet er nå hvem er som er skyldig og hvem som bør straffes for hans død. de andre elevene som plaget ham og tvang ham til å gjøre ting han ikke ville? Skolen som ikke tok afære? Foreldrene som ikke visste eller ikke ville vite? Lokalmiljøene som fostrer slike monstere av noen fasister?? Den siste nyheten er at skolen han gikk på blir oppkalt etter ham, så ingen glemmer.
Vangelis slapp unna sine plageånder, mens mange, mange andre over hele verden lever videre med press og mobbing i hverdagen. Kanskje vi ikke skulle være så redde for å si ifra hvis vi ser noe, eller selv blir plaget?