En tur i gamlebyen.

Det er den siste dagen i vår månedene,siste maidagen.Her hos oss har vi jo deilige temperaturer om dagen selv om det regnet noe veldig her i forgårs,regn fult av Saharastøv. Vi er vant til dette fenomenet,men det er like irriterende hver gang. Alt er fult av et lag rødbrunt støv,som blir til gjørme når du prøver å skylle det vekk. Den siste snøen som var synlig fra byen oppe i fjellene smeltet også. Luften ble friskere etterpå, denne Afrikavinden er alltid så klam og ubehagelig varm plutselig.
Nå blåser det friskt fra vest igjen. I løpet av noen få dager har været skiftet en god del. Jeg skriver dette så du skjønner at vi ikke har varme og sol hele tiden, men mye forandringer i vær og temperatur hele året.
I går kveld var det tid for byvandring igjen. Tenkte ta deg med litt rundt i Topanas bydelen idag. Vi gikk ned igjennom Angelou gata, forbi Amfora hotellet, og svingte opp trappene ved Casa Delfinio.

Unni og Tor Arne i den fornemme trappen.

Spennende smale gater inn til Renier familens villa

Her ligger en flott trapp, med disse gigantiske gamle venetianske husene side om side. Her bodde de rikeste av de rike i sine fantastiske hus. I dag er det for det meste gjort om til hotell i dag siden de er så urimelig store.

Deler av Renier familiens eiendom

Familievåpenet deres på portalen.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                               

                                                           Her inne ligger også familien Renier's lille private kapell fra 1600 tallet.

med deres lille kapell

Over inngangen til deres villa fra 1608 står en innskrift som sier som følger : "Han har gjort ,brakt og lest mye, vår snille far. Han slet og svettet mye. Må en evig fred hvile over ham for evig.1608."

og flotte inngangsportal.

 Denne familien var altså adelige fra Venezia men ble boende på Kreta og har dype røtter i Kretas historie,men revolusjonære under Ottoman tiden, kjente politikere og leger senere. I dag produserer de vin,og har sitt eget hotell Renieris. De heter i dag Renieris, Ρενιέρης ,siden navnet er blitt forgresket.
Det er jo utrolig spennende med alle disse historiene.Det finnes mange slike familier på Kreta i dag,med røtter fra Venezia og gammel historie i familien.For eksempel den viktige familien Zorzi fra Venzia,ble Tzortzakis og er en viktig familie i Hellas med adelige aner fra 1300 tallet.

På 60 tallet var Tzotzakis familiens hus falleferdig,ved siden av Amfora hotellet.

Vel vi forsatt runden i det jødiske kvartalet eller Ovriaki, Οβριακή som det heter på gresk.

Tamam ligger i et gammelt tyrkisk bad,deler av det er i ruiner.

Trange smug i det jødiske kvartalet

Et bord og to stoler er alt som trengs,

Oppe på Kastelli gikk vi inn i ruinene etter klosteret der oppe,som i dag er deler av hotellet Monastry, og fikk noen fine bilder.

En gammel Alfa symaskin og en rullende hund i en ruin,

utsikten fra vinduet i klosterruinen.

Siden det var skyet,ble det ikke så fin solnedgang som det ofte er her ute på fyret,men gløden fra sola i vinduene tvers over var like flott som alltid.

Solen går jo ned hver dag,her ved fyret.

Fint gjenskinn av en nedgående sol.

Jeg trives med å gå rundt å kikke på all denne historien som er gjemt i gamle bygninger og ruiner. Historien er uten ende,den tar aldri slutt. I Hania går den 5000 år tilbake i tiden,og du møter den hvor du snur deg,hver sten,hvert hus,hver plass har sin historie. Selv har jeg vokst opp på anonyme og nyere Røa i Oslo,som ble bygget opp etter 1945. De som har røtter derifra er få,og det finnes bare noen få gamle husmannsplasser, Bogstad gård osv. igjen fra eldre tider. Nokså historieløst i forhold til Gamlebyen i Hania hvor jeg bor nå.