Andre helg i desember.

I går var det en spesiell dag for meg, siden vi både feiret Alex ett årsdag med familien til pappa Jorgos og Katerina og jeg deltok i mosjonsløp på kvelden. Feiringen av lillegutt gikk fint, vi fikk god mat også hadde Michelle bestilt en fin kake til de voksne. Alex fikk sine egne gulrotmuffins med youhurtkrem og var overlykkelig. Mamma Michelle vil ikke at han spiser sukker, så han fikk sukkerfrie kaker. 

Etterpå dro jeg til huset i Splantzia og skiftet og så kom Katerina. Hun hadde hentet t-skjorter og nummerlapper så vi gjorde oss klare til løpet.

Vi hadde begge meldt oss på 10 km, men var enige om at 5 hadde vært nok på denne dagen. Det med dagsformen vet man jo ikke noe om når man melder seg på, sånn er det. For meg var det viktigst å fullføre hele løpet. Det var fullt av folk og mange som var ute og løp 5 km. Disse løpene er veldig populære. Vi rakk å se de første som kom inn fra 5 km, før vi skulle av sted. 

Vi løp sammen først, men så slapp jeg henne av gårde på egen hånd. Jeg løper ikke til hverdags, siden jeg har problemer med pusten og må gå der det er oppover eller lange strekninger med bortover. Det var en fuktig kveld i byen og vi løp to runder rundt i sentrum. Jeg visste omtrent hvor fort jeg måtte komme meg rundt og hvor lang tid jeg kunne bruke( 1 1/2 time). På deler av siste runde hadde jeg en hjelpemotorsykkel i ryggen. Han pratet med meg, oppmuntret meg og sa at jeg hadde god tid. Ok, jeg kom meg i mål og der fant jeg Katerina. Hun var litt skuffet over egen innsats og vi ble enige om å ta 5 km neste gang! 

Jeg er ikke skuffet over meg selv, men bare glad jeg klarte det under de forholdene.

Jeg tok en runde i byen på denne lørdagskvelden, før jeg tok bussen hjem. Her er litt førjulsstemning fra Hania:

I dag kom Steinar og Elin med bussen for å gå på tur. De tilhører de overvintrende nordmennene i nea Hora og har vært her ute på tur flere ganger. Det har vært så ustabilt vær med regnbyger daglig, så det har vært litt fram og tilbake med dagen vi skulle velge. Vi ble enige om søndag og dro av gårde med begge hundene. Det var skyet, men ikke kaldt og vi slapp unna med noen få regndråper.

Da vi begynte å gå kom hun kjæresten til Cookie gående etter oss. Hun er så snill og søt, men vi ville jo ikke ha henne også med på tur! Cookie la først ikke merke til henne, men brydde seg ikke så mye, så hun er nok over løpetiden nå. jeg prøvde på alle måter å få henne til å snu, men til ingen nytte. Til slutt møtte vi en hel gjeng med løshunder som plutselig kom bjeffende ut fra olivenlunden. Da ble det fart på henne, stakkars liten og hun snudde. De bjeffet fælt og løp rundt med mine to, men så fikk vi Leo og Cookie med oss videre, bare de to. Ja, ja, vi treffer aldri en hund akkurat der, men i dag var dagen tydeligvis!

 Vi tok en god runde gjennom tre landsbyer + Maleme og gikk nok omtrent en mil. Hundene var så lykkelige, det har ikke blitt noen langturer på oss på en stund, med alle regnværsdagene. 

Det er så grønt alle steder nå og det er så mye finere enn det gulbrune som har vært til nå. La det regne sier jeg. Etter en pause i det grønne tuslet vi videre mot den siste landsbyen på vei hjemover. 

Landskapet er så fint, det er fredelig og man blir fornøyd og glad av å bevege seg der.

Nå sitter jeg på sofaen med pleddet over meg og hundene sover. I morgen behøver jeg ikke gå en mil kjenner jeg.