Nyheter

 

En liten hilsen fra meg, som sitter i gården med en valp på fanget.

Det blåser en varm vind fra sør og livet er bra her i Splantzia Σπλάντζια. Jeg leser avisen og tenker på nyheter som dere ville like. Jeg leste her om dagen om et arrangement som jeg var interessert i. Det skal foregå på fredag, og er et forsøk på å få interesse for oliventurisme. Arrangørene er Platanias Πλατανιάς kommune, Hania fylket, og en forening som jobber for alternativ turisme. Jeg meldte meg på, det går gratis buss fra busstasjonen fredag morgen, og er spent på hva jeg får oppleve. Det er først et stopp i landsbyen Vatolakko Βατόλακκος, hvor det er et gammelt oliventre og et olivenmuseum. Deretter er det stopp i Skines Σκινές hvor det blir forskjellige foredrag, bl.a. hva minoerne spiste, oliven og oliventrær i kunst og "Hva er oliventurisme". Tilslutt skal vi til den botaniske parken for smaksprøver av olivenolje og oliven. Som du kan tenke deg, blir nok dette innholdet i neste innlegg. 

Vi får forresten besøk av datter Michelle på fredag. Hun gleder seg til å treffe Choco selvfølgelig. Jeg bader hver dag i Koum Kapi og hadde besøk av Katerina og Moka i går:

begynnende vennskap,

Det står også i avisen at det endelig skal begynne arbeid på den nye VOAK ,ΒΟΑΚ, altså hovedveien som går fra nord/øst til nord/vest på øya. Arbeidene vil starte fra øst mot vest, fra Agios Nikolaos i 2023 og det er beregnet at arbeidene vil ta 5 år. Dette er jo en god nyhet og en ny vei trengs, en sikrere vei først og fremst. Det er håp om at de høye dødstallene vil synke. Dessverre blir det jo bompenger, noe vi aldri har hatt på Kreta før, ikke alle er like glad for det.

De nye tallene for antall fly som kom til Kreta fra utlandet i oktober, har økt med 13% i Hania og med 18% i Iraklio, siden 2019. Kreta er en av de få greske øyene som fortsetter med turisme ut oktober og i år var det mye turisme hele måneden. 

Tilslutt en nyhet fra fastlandet, nærmere bestemt Patra Πάτρα og området rundt. En 68 åring fra USA, Merill Jenkins lette etter sin biologiske familie i Hellas i over ti år.  Han visste at han var adoptert fra Hellas og at han hadde vært på et barnehjem i Patra og at han var døpt Mitsos. Tilslutt, med hjelp av DNA og sånne sider på nettet hvor du sender inn DNA og finner slektninger, fant han en kusine som også bodde i USA. Så begynte snøballen å rulle og han fant landsbyen han var født i, Drosia Δροσιά og mange slektninger. Han reiste til Hellas i oktober og ble kjent med slekt på en fest de arrangerte for ham!

Merill Jenkins med blå skjorte med kusiner og fetter,

her er han på kirketrappen hvor han ble forlatt bare noen dager gammel,

Det er jo rørende med slike historier synes jeg. Ikke lett å være adoptert. Selv hadde han hatt et godt liv og gode adoptivforeldre, men da han ble enkemann, ønsket han å finne sin greske familie. Her er en liten video fra et overraskelses bursdagsselskap de laget for ham:

Det var alt for i dag, jeg kommer tilbake med inntrykk og bilder fra fredagens arrangement.