Julihverdag i Maleme

 

Temperaturen er normal igjen, og vi nyter å være ute. De dagene med hetebølge slet på både humør og helse. Yngstedatteren Tonia bor i byen med hunden sin Dexter og kattene, mens vi er her ute i Uglehuset med Jack. De kommer utover en av dagene for å overnatte, og så drar jeg til byen igjen. Tonia er fullt opptatt med å treffe venner, og prioriterer det nå den første uka. Jeg bader hver dag, sitter under et tamarisktre eller αλμυρίκια almirikia som grekerne kaller det. Disse vakre trærne er grønne hele året, vokser langs sjøen og gir deilig skygge på stranda. De drikker saltvann og til tider drypper det saltvann fra grenene. Jeg elsker disse trærne.

Jeg har min egen strandstol, tre på termos og en god bok. Det blåser litt i dag, en vestavind, og en ung gutt mistet ananasbademadrassen sin. Det blåste av gårde med vinden og han løp etter langs stranda. Denne lette tynne madrassen fløy av gårde i veldig fart, da kom det plutselig en annen ung gutt løpende ned fra veien, han kastet seg uti og ropte: Jeg skal redde den for deg! dessverre rakk han det ikke, og gikk opp av vannet og fortsatte å løpe. Eieren kom langt etter. Endelig blåste madrassen nærmere land hvor flere badet, og etter litt roping og hojing, ble ananasmadrassen reddet!!! Gutten som eide den tuslet flau tilbake, og den andre gutten dro videre. Jeg måtte le, det var veldig underholdende og imponerende av den ukjente som skulle redde ananasen!!!

For øvrig ble jeg ferdig med boka, Flukten til den greske øya av Patricia Wilson. Fin bok delvis om Kreta og Hania, men mye nyere historie. En lett lest bok med mye drama og en historie om hvor mye familie og kjærlighet betyr for oss alle. Hang meg opp i enkelte unøyaktigheter, som at det store karnevalet ikke er i Hania, men i Rethimno, at det feires om vinteren utenfor turistsesongen, at Kissamos ikke er en landsby, men en småby som faktisk heter Kastelli, og at en gresk bryllupsseremoni ikke har bryllupsløfter eller spørsmål om du vil ha den som ved din side står osv. Men dette er bagateller, en god bok å lese i sommer for dem som liker denne typen romaner. 

Her i Maleme har det langsomt kommet flere og flere turister, nå også barn, og de fleste hotellene har åpnet. Det ser lysere ut for dem som driver innen turismen. Folk flest er forsiktige, men jeg sporer en glede over litt frihet. Alle har jo vært mer eller mindre innestengt denne vinteren og våren.

I går kveld gikk jeg en fin tur med Jack langs stranda her. Vi fikk oss et bad og jeg nøt denne rosa stunden:

nettopp åpnet, hotell med finner,

et stort all - inclusive hotell,

Til slutt, til alle dere som jeg ikke kjenner, men som sender meg venneforespørsel på fb: Jeg vil ikke ha flere ukjente "venner" på fb, så jeg svarer ikke. Beklager. Jeg svarer heller ikke på alle meldingene jeg får. Ingen vits i å sende venneforespørsel hvis vi ikke kjenner hverandre personlig.