Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Søndagstur til Palia Roumata
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Fra Vavouledi ravinen,
Som jeg fortalte i siste innlegg, startet jeg i et nytt kor på lørdag. De skulle på tur på søndag og jeg ble med. Koret heter Καθ'ωδων, Kath'odon, som betyr underveis, med meningen på veien, de synger ofte gående rundt i byen.
Hvorfor ikke bli med, tenkte jeg. Beste måten å bli kjent på, og komme litt inn i gruppen.
Vi kjørte i privatbiler til et vakre området sør for Voukoulies på vei mot Paliohora, og tok av mot Παλιά Ρούματα Palia Roumata. Landsbyen ligger i en frodig dal mellom åser og hører til Platanias kommune.
frodige åser rundt,
ved kirken i Palia Roumata,
vakker natur,
Landsbyen kalles også Μικρή Μόσχα Mikri Mosha, lille Moskva siden det bodde bare kommunister her under krigen og under borgerkrigen. Landsbyen har flere jordbrukskollektiver, og høyt samhold. De har en aktiv kvinnegruppe som vever,baker, selger og gir kurs i veving og laging av silke.
Vår gruppe bestod av familier med barn, og mange venner av korets medlemmer. Vi delvis gikk, delvis ble kjørt med pick-uper fra landsbyen og opp til der ravinen Βαβουλέδω,Vavouledo starter. Det er lett å finne ravinen, og er 2 km å gå eller kjøre. Jeg gikk sammen med flere andre. Underveis gikk vi forbi en familie som renset kastanjer, noe området er kjent for. Det er kastanjetid nå, og hele området er fullt av disse vakre trærne fulle av modne kastanjer.
rensing av kastanjer,
nyplukkete kastanjer,
noen ble kjørt,
og noen gikk opp,
framme ved ravinen,
liten taverna,
Ved inngangen til ravinen, ligger det en lite stenbygget taverna. Litt etter stedet man går ned ravinen, ligger det en kirke fra 1300 tallet med flotte og godt bevarte veggmalerier.
Ravinen er lett å gå, deilig frodig med kastanjetrær, valnøtttrær og platantrær, og den har en elv i vintermånedene.
ved starten av ravinen,
fine rasteplasser,
etter ravinen går man på veien til landsbyen,
Du finner info om den mange steder, og jeg anbefaler den til alle som elsker å gå. Man kan alternativt gå opp og ned, eller gå veien opp slik vi gjorde. Ravinen tar ca 50 minutter og er 3 km lang.
http://www.cretanbeaches.com/en/gorges-and-canyons-in-crete/west-crete-gorges-chania/vavouledo-gorge
Etter at ravinen slutter går man på en fin vei ned til Palia Roumata.
tsikoudiabrenneri,
tilbake i landsbyen,
eldgamle oliventrær over 3000 år gamle,
Flere av korets medlemmer hadde kommet til barneskolen, hvor vi fikk en omvisning på barneskolen, hvor de holder til i deler av bygget.
forklaring om laging av silke med silkeormer,
Det var avtalt måltid på tavernaen Bouboulis. Her fylte vi tavernaen med glade korister, famile, venner og barn i alle aldre.
Etter masse retter, typisk for Kreta og vanlig i bryllup her, sang vi sangene koret synger, til gitar og trekkspill!
høstsalat og kalitsounia med horta,
kokt lammekjøtt,
pilafi,
med trekkspill,
og gitarer. Jannis, korlederen vår,
Det må jeg bare si, dette er en gjeng positive blide musikkglade mennesker, og turen var topp! Den yngste som gikk, var 2 1/2!
Så, dette tror jeg blir superpositivt for meg, og jeg anbefaler turen til Palia Roumata og ravinen!
Slik så det ut noen steder mandag, Som en hilsen fra april, kom det mye regn mandag ettermiddag i Attika,( Aten og omegn), på de kykladiske øyene og de siste nettene her på Kreta. Det kom varsel på telefonen om farlige værforhold, men her hos ble det altså ikke så ille som forutsagt. Mandag var det særlig Paros som ble utsatt for voldsomme regnbyger. Men generelt sett ble det ikke så dramatisk som det var forventet. Gater og veier som blir oversvømte, biler som blir stående på kryss og tvers er ille nok for dem som opplever det, men dessverre nokså vanlig syn de siste 10-15 årene. fra Paros mandag Her i byen ble flere veier oversvømt og en bilfører måtte reddes ut av brannvesenet. Vi fikk jo alle 112 varsel på telefonen i forkant ( i 09 tiden) der vi ble advart mot å ferdes ute, men ikke alle følger anbefalinger. Mange kjellere ble fylt med vann og brannvesenet hadde noen travle morgentimer. Flere skoler fikk også vann inn, men ingen katastrofer heldigvis. I dag har det også regne...
Jeg, Helen, Lotte og Therese Da er jeg hjemme igjen etter turen til Sitia Σητεία. Jeg reiste på langs over mot øst på fredag. Min venninne Helen skulle ankomme flyplassen i Iraklio Ηράκλειο klokka tre, så jeg tok buss dit og møtte henne der. Hun hadde bestilt transfer helt fram, så vi hadde både bil og sjåfør!! Deilig. Det var en ung mann som bare hadde kjørt til Sitia to ganger før, så jeg var guiden i bilen. Den veien, den kjenner jeg godt. Jeg husker hver sving og vet hva landsbyene heter. Jeg elsker turen over fra Agios Nikolaos til Sitia. Jeg var jo ikke helt i form, men jeg satt jo bare hele dagen og jeg syns det gikk forholdsvis greit. Vel framme i Petras Πετράς rett utenfor Sitia, innkvarterte vi oss i leiligheten og tuslet til byen. Vi spiste litt, jeg hadde ingen matlyst, tok en liten sving oppom gamle nabolag og mimret. Vi gikk tidlig hjem og slappet av i stuen. Den natten hostet jeg ekstremt mye og på lørdag var også stemmen borte. Jeg bestemte meg f...
Jeg savner Sitia, lyset der, morgenene med Helen i leiligheten, turene vi hadde..... jeg fikk jo ikke gjort alt det jeg hadde planer om, men jeg var der og traff mine venner. Nå begynner jeg å finne tilbake til formen min igjen, men blir fortere sliten og har litt problemer med oppoverbakker. Jeg tar jo hundene ut på tur, men ikke de lange turene enda. Det er så deilig nå, blomster, fuglekvitter og ellers stillhet i alt det grønne. April er en deilig måned. Nå har jeg avsluttet antibiotikakuren og det føles bra. Her i Uglehuset går livet sin vante gang og endelig kom lillegutt på besøk på søndag. Michelle kom ut med ham en tur. Det var så artig å se hvordan han stabber av gårde, mister balansen, setter seg på baken, krabber litt og så finner noe å ta tak i. Opp igjen og så videre. Hundene var kjempeglade for å se ham igjen. Tirsdag morgen tok jeg bussen til byen for å hente Alex. Vi har jo ikke tatt bussen sammen på veldig lenge og han var sprudlende glad som alltid. ...
Stine og jeg i Sitia Jeg ligger på sofaen med en kraftig forkjølelse som ikke vil gi seg, kanskje et virus. Jeg har lite krefter og går bare to små turer om dagen med hundene, alt annet overlater jeg til den gode mannen min. Til helgen SKAL jeg til Sitia, dit kommer jo mine to venninner fra 1980 tallet. Reisen dit bort er lang og tidskrevende når en skal kjøre buss og jeg blir sliten bare jeg tenker på veien dit. I den forbindelse tenker jeg på turen vi hadde fra Sitia til Hania i september1989, da vi faktisk flyttet. Jeg holder på med å skrive ned memoarene mine, foreløpig er jeg kommet til 1998. Her tenker jeg legge ut det jeg har skrevet om turen med lastebil slik vi opplevde den. kafebesøk i havna i Sitia, Her er et bilde tatt utenfor huset vi leide da vi flyttet: her bodde vi på slutten, God søndag videre, jeg hører fra meg igjen når jeg har overskudd og opplevd noe nytt. ...
Da har jeg jobbet litt igjen og hatt en flott dag med norske turister som reiser med Dag Aasbø. De bor i Rethimno og vi skulle treffes ved klosteret i Kolimbari i går morges. De kom kjørende i en fin buss 50 personer. Vi tok en runde i klosteret Gonia og der likte de seg godt. De fikk litt historie og vi var innom museet i kjelleren. Så gikk turen til det eldgamle oliventreet i Vouves. Det var en overskyet dag, med utsikt til regn, men jammen var det oppholdsvær. Folk var rundt å kikket seg om og de fleste fikk seg noe å spise eller drikke. Vi storkoste oss i det grønne frodige området. reiseleder Anne, det eldgamle oliventreet, hele gruppen med reiseleder Anne foran treet, Så kjørte vi ned til landsbyen Vouves der vi skulle på vinsmaking på det nye vingården Patriotis. Her var det først omvisning og forklaring om hvordan vinen lages og lagres, før selve vinsmakingen startet. Dette var en gruppe hvor mange virkelig var interesserte og fulgte med. Etterpå ...
I år feirer vi påsken i Maleme. Langfredag hadde vi lille Alex til overnatting og jeg tok han med til langfredagsprosesjonen i kirken vår her. Det blåste kaldt denne kvelden, selv om det hadde vært en veldig fin dag. Det var faktisk litt surt utenfor kirken der vi ventet. Det hadde vært messe i gang siden 18.30 og rundt 21, var prosesjonen ventet å starte. Dessverre er det nokså mørkt utenfor kirken, så bildene og videoene er litt mørke. Det er vanlig at hver kirke har en etterligning av Jesu kiste og at den pyntes med blomster og blir båret rundt i området, mens folk følger etter. Her hos oss var det tre "kister" i år, alle de tre kirkene i landsbyen hadde samlet seg her i hovedkirken. Mye folk, ringing i kirkeklokker og venting, mens de som ville, krøp under kistene på trappen utenfor kirken, før prosesjonen endelig startet. Den gikk forbi hos oss, så da gikk vi inn til oss. Lørdag koste jeg meg med lillegutt, før han ble kjørt til byen. Selv tok jeg bussen inn i kveldi...
I går var det heldagstur til Iraklio med gruppen fra Dag Aasbø. Jeg måtte komme meg til Rethimno først og tok rutebussen 7.30 fra Hania, for å være klokka 9 ved hotellet. Bussen sto klar med alle deltagerne på plass da jeg kom fram. Vi var ti personer mindre på denne anstrengende heldagsturen. Jeg fortalte både om historien til Knossos, Iraklio og øya på vei til Knossos, vårt første stopp. Det var meldt regn også på denne dagen, men det var litt overskyet og veldig behagelig å gå rundt på Knossos. Alle fikk gå rundt på egenhånd og bruke den tiden de trengte. Noen gikk raskt rundt og satte seg så på kafeen, andre var mer interesserte og brukte lengre tid. Vi kjørte så ned til sentrum og hadde et par timer fri til å spise, handle eller bare kikke seg omkring. Så gikk vi i følge ned til havna og innom Agios Titus kirken. Siste stopp var Arkeologisk museum der alle fikk gå fritt rundt den timen vi hadde der. For et flott museum!! Jeg har jo vært der mange ganger, men er li...
I går fylte jeg 68 år eller går inn i mitt 69. som grekerne sier. Jeg hadde en fin dag med mine nærmeste som befinner seg her nå, dvs. Michelle, Alex, min venn Katerina med hennes barnebarn Mihalis og mannen min så klart. De kom ut hit til oss i Maleme på formiddagen, Michelle kjørte. Det var sol og fint vær og vi koste oss utendørs. Litt kos i gården før vi selvfølgelig gikk på lekeplassen en tur for de minste. Det er så koselig når de to guttene er sammen. Mihalis er 4 og føler seg veldig stor når han er sammen med lille Alex. De husket og koste seg. Alex har enda ikke begynt å gå, han har tatt sine første skritt, men så setter han seg på rumpa og krabber videre. Vi spiste ute i gården, men så ble sola borte og det blåste opp, så vi flyttet inn. Jeg hadde bakt ekte norsk bløtkake, det er populært i min familie og Katerina elsker den. Jeg savnet mine døtre og barnebarn i Norge, men var lykkelig over å feire med de jeg har her. Familie betyr mye for meg, men også vennskap. ...
Våren er her og jeg nyter fullt ut. På fredag tok jeg meg en tur uten hunder og klarte å finne nye veier jeg aldri hadde gått. Når en har all tid i verden, vet hvor man befinner seg i terrenget, i alle fall sånn cirka, er det bare å gå. Jeg storkoste meg. Her er noen bilder fra fredagens tur: vill lavendel En fant en fin ny plass å ta pause ved et fredet gammelt oliventre. På lørdag var det bydag. Jeg tok bussen inn på formiddagen og hentet Alex i Splantzia. Jeg hadde avtalt med Katerina å besøke dem, hun bor jo sammen med barnebarnet og datteren. Mihalis ventet utålmodig og synes at vi kom veldig sent. Alex har tatt sine første ustøe skritt, omsider, og det er så gøy å se gleden hans!! Vi gikk selvfølgelig en tur på lekeplassen og unger og bestemødre var fornøyde. gården i Splantzia I dag var det hundene som fikk være med på en lengre tur, det var jo deres tur i dag. Nå har jeg sondert terrenget og funnet ut at de kan være med stort sett over alt, søledammene og pyttene har ende...
I dag har jeg vært på tur i Imbros ravinen som guide. Aldri for sent å prøve noe nytt! et amerikansk par hadde leid inn både guide gjennom ravinen og sjåfør. Dimitris fra GS Tours kjørte oss som vanlig, og satte oss av ved starten av ravinen. Fra sentrum av Hania tar det litt over 1 time dit. Greg, Alexis og Dimitris, ved inngangen til ravinen, Alexis og Greg var på en 3 ukers Hellasferie, med fullt program. Et amerikansk reisebyrå hadde lagt opp hele turen for dem, og solgt dem denne turen. Men de hadde nok ikke fått nok informasjon på forhånd. Hun hadde ikke gode nok sko oppdaget hun ganske raskt, og vi gikk virkelig langsomt så hun ikke skulle skli. Senere fortalte hun at hun hadde fått to "nye" knær!! fin vei og svak helling nedover, fra begynnelsen, veien skimtes øverst, ravinen er full av geiter, her en som klatrer i fjellveggen, vi gikk i langsom fart nedover, smalt i ravinen enkelte steder, Stakkars dame, hun slet ...
Kommentarer
Legg inn en kommentar