Translate

Translate

Translate

mandag 17. november 2014

Jorgos barndom og ungdom.

Ja, så er vi tilbake til Jorgos familie,og hans barndom og ungdom. Som før fortalt ble han født i mai 1957 i Splantzia i gamlebyen i Hania, og bodde i mange år hos sin tante og besteforeldre i dette lille huset hvor vi bor nå.
Splantzia og kirken på 50 tallet,
Foreldrene hans og søsteren som ble født to år etter, flyttet inn i et hus ved siden av kirken. Dette huset ligger bak kirken.Skolen lå rett bak ,og ligger der enda. Livet var fattig, enkel men egentlig nokså enkelt. Jorgos ble behandlet som en prins hos tanten som var sydame og skilt! Uhørt den gangen, og hun hadde bodd i Aten.Mihalis, Jorgos far hadde tre søstre, Elefteria, Dimitra og Despina. To av søsterne flyttet til Aten og giftet seg, og Elefteria fikk tre barn. Despina forble barnløs. Elefteria hadde giftet seg med en kreter,og de kom i alle sommerferier til Kreta. Da bodde de alltid hos Dimitra og det var stor stas med disse fetterne og kusinen fra Aten.
Dimitra reiste også til Aten i en periode, giftet seg med en enke mann med en datter, men hun var nok for stolt og selvstendig til å innordne seg, hun var også i 40 årene og arbeidet.
Dimitra som ung,
Så kom hun hjem med halen mellom bena, kjøpte seg hus, og tok altså over nevøen i stedet for å få egne barn. Hun var eldre enn sin bror midt i 40 årene da. Hun hadde tatt tilbake pikenavnet Verganelaki, og var en uvanlig sterk og stolt dame helt til sin død. Alltid opptatt av utsende og alder. Da hun var langt opp i 70 årene og ble lagt inn på sykehuset med et hjerteinfarkt, spurte legen hvor gammel hun var, 70 år svarte hun. Men Dimitra sa jeg, du er jo 79! Hun ble sur, mens legen prøvde å forklare henne at han måtte vite alderen av medisinske årsaker!! Der lå hun på et firemanns rom, og skulle sminke seg, og stelle seg. Hun fortalte de andre at hun var enke husker jeg,og fikk problemer med å lyve om mannens fornavn, siden de er en ganske liten Verganlakis familie!!Ha,ha jeg ertet henne etterpå, snakker om!!!
Sånn var hun hele livet. Hun skrev ikke mindre enn fire testamenter på dette lille gamle og den gang lite verdt huset! Først til alle fem nieser og nevøer, så bare til de fire, hun utelot Jorgos søster Katerina som hadde arvet en leilighet. Så skrev hun ett nytt hvor bare Jorgos og en fetter Kostas i Aten skulle arve.Da Kostas døde, forandret hun testamentet igjen til bare å gjelde Jorgos!!!
Etter hennes død, ble det et oppdrivende oppgjør, men det siste testamentet gjelder,og vi eier nå huset!! Snakk om å fortsette å lage ufred selv etter sin død!
Antonia og Dimitra var alltid på vakt overfor hverandre helt til Dimitra døde i 2004. Hun skulle alltid spille rollen som den moren hun ikke var og aldri ble.
Nok om det. Barneårene ble preget av besøkene i Souda, besøk fra Aten,og militærjuntaen.
besøk av familien fra Aten foran huset til Dimitra,
Jorgos var 10 år i 67, da juntaen tok over, og det ble veldig strengt. Alle måtte holde seg inne om kvelden, guttene ble snauklipte på skolen,og Mihalis måtte holde sin politiske holdning skjult for å beholde jobben på møllen i Souda. Jorgos og Katerina gikk på skolen hvor de gikk i uniformer.
Jorgos og Katerina på skolen,

gymnastikk time,
Hun måtte være hjemme og hjelpe mamma, mens han var fri til å springe rundt med gutta. De badet utenfor moloen og i Koum Kapi, spilte fotball på plassen, og jaget katter. Splantzia var utrolig fattig, som en slum,og det var flaut å si hvor du var fra. Hania var jo en fattig by på en fattig øy, men de fattigste bodde i havna, Splantzia og Koum Kapi.
Hania 1960 , Agora og Splantzia

her nede i båthavna fløy Jorgos rundt som barn på 60 tallet


ungdomskolen da Jorgos gikk der,
Daskalogianni gata i 1970,

torget i Splantzia på 50 tallet,
Jorgos på sin første moped,
Jorgos ble sendt til Aten for å lære å bli kjøleskap reparatør. Han bodde hos tante Elefteria, onkel Manolis og de tre barna. Her var det strengere Han måtte være inne klokka ni hver kveld. Men noen ganger tok fetter Kostas han med  på noe som het Boat i Plaka ,hvor sangere og musikere spilte forbudt musikk. Dette var hemmelige små buler, og det var ganske skummelt,hvis du ble tatt. Jorgos hadde reist hjem til Hania og jobbet som kjøleskapsreparatør i november 1973. Han opplevde altså ikke selv disse dagene i Aten under opprøret på Politeknisk skole og tanksene i gatene som kan lese om i fjorårets 17.november blogginnlegg. Det var begynnelsen til slutten og rystet hele folket. Juntaen falt i 1974,og det var syv grusomme år.
Da juntaen falt,og forholdene ble normale, kom han i miltære her oppe på flyplassen.
i militærtjeneste på flyplassen,

Han likte ikke jobben og ble sendt tilbake til Aten hvor han tok brannmannskolen ,og bodde da på skolen.
fra brannmammskolen i Aten,
Katrina giftet seg med en venn fra Splantzia, Spiros ,og de fikk Dimitra i 1984.
Jorgos flyttet hjem, fikk jobb som brannmann på flyplassen, og var der i fire år, før han fikk fast jobb på brannstasjonen i Hania.
som målmann på brannstasjonens forballag.
Han traff en amerikansk jente i 85, de flyttet sammen og alt var rosenrødt. Celeste som hun het reiste på ferie til USA, og sendte brev om at hun ikke kom tilbake.
Da raste livet til Jorgos sammen. Han solgte møblene og flyttet hjem til mor og far. de hadde kjøpt en ny blokkleilighet og der bodde også lille barnebarnet Dimitra.
Da jeg flyttet til byen i 1988 og ble kjent med ham, bodde han enda hjemme hos mor og far. Faren ville ikke høre om enda en utlendig,og attpå til enslig mor!!
Vi ble aldri venner, han døde i 1989.