Tanker om livet og bølgene.

Bølgene slår over stranda Koum Kapi idag og flytter sanden.

Du lurer kanskje på hva jeg mener med det? Jo nå skal du høre: Jeg ser på bølgene som slår mot stranda og mot klippene her nede i Koum Kapi ,ute på åpne havet og mot Halepa. Jeg blir alltid så rolig av å se på bølgene som slår mot stranda og klippene. Jeg tenker på hvor mye bølgene forandrer stranda her nede. Om sommeren er den mye større og om vinteren blir det bare en liten stripe igjen. Bølgene skyller sanden ut og inn, ut og inn, døgnet rundt, året rundt. Jeg ser hvordan bølgene løfter sanden og slipper den ned igjen på et annet sted. Vi har ikke høy og lav vann her på øya, men vi har vind og bølger året rundt som forandrer strendene våre hel tiden. Spør dem som har hoteller ute i Platanias, Agia Marina området også hvordan stranda blir borte år for år.

Se hvordan klippene blir formet etter bølgene.

Bølgene kommer og går, kommer og går.

På sydkysten har vi rullestein strender , kanskje du har sett dem, eller prøvd å gå på dem.

Rullesteinstrand på Loutro.

Jeg fascineres veldig av rullesteiner. Prøv å hold en i hånden din, så glatt, så flott rund form. Hvordan har den blitt sånn? Av bølgene som slår den mot andre steiner time etter time, dag etter dag, år etter år. Vind og bølger, vind og bølger uendelig...Hvordan var denne steinen i begynnelsen?

Steiner på stranda i Paliohora.

Hvor stor var den? Hvordan blir sanden så fin, over hvor mange år har bølgene gjort denne sanden så fin fra å være steiner en gang i fortida.Hvordan blir stranda i Koum Kapi om 50 år? Er det noe igjen da?

Stranda i Koum Kapi om høsten.

Hvordan har jeg blitt som jeg har blitt? Hvorfor er jeg den jeg er i dag? Hva har formet meg til den jeg er? Hvilke bølger har rast over livet mitt og gjort meg rundere i kantene, som en rullestein?
Jeg hører folk si til meg at jeg snart er blitt greker.Nei, det jeg fikk med meg fra hjemmet mitt, de verdiene mine foreldre lærte meg, det jeg lærte på skolen, på speidern og i kirken, blir ikke borte.

Liten speiderjente på Røa.

Stolt konfirmant i egensydd skjørt.

Mor og far lærte meg å elske blomster og naturen.

Uansett hvor mange bølger som har skylt over meg i livet mitt, kjernen er der, der er uforandret. men langsomt , over mange,mange år har jeg blitt den jeg er i dag. Langt fra den lille jenta som flyttet fra Oslo som atten åring.En jente som hadde levd med en syk søster fra jeg var seks år, og det hadde gjort meg engstelig, og jeg hadde selv fått hodepine og var skuffet over livet. Jeg hadde jo drømmer om utdannelse som jeg ikke kunne klare.Jeg var deprimert, men jeg holdt hodet høyt og prøvde å ikke gi opp. Senere ble jeg alene med et barn, flyttet til Kreta, og levde det livet jeg ønsket. Ble mer høyrøstet, brukte armer mer når jeg snakket. Begynte å snakke gresk, fikk flere barn,ble aktivist, ble tennismamma.........

Enslig mor på Kreta med Stine.

Aktivist og styremedlem.

Voksne døtre, gammel mor.

Bølger som skyller over oss, og former oss, gjør oss rundere. I dag er jeg mormor, norsklærer, blogger og "barnløs" her hjemme etter så mange år som småbarnsmor, tenåringsmor og brannmannskone. Jeg har forandret meg veldig, har lært nye ting, blitt tøffere men også mykere og litt trøttere kanskje. Jeg har fått mage, litt grått hår og noen rynker. Blitt rundere i kantene , mer ettergivende og rundere i kroppen.Men det gjør vel ikke noe? Jeg er jo snart 60! Huff, vet du jeg føler meg som den lille jentungen som reiste fra Oslo.Hva blir det neste som skjer i livet mitt? Får jeg en ny tittel? Håper det blir noe positivt.........Som stranda og klippene forandrer seg langsomt, forandrer jeg meg også, langsomt...
Hvem er jeg idag, hva har livets bølger gjort meg til ?

Jeg har ny tittel, MORMOR!!!

Og lærer..